Dame midtveis i livet. Med tanker og funderinger som jeg avogtil har behov for å skrive ned. Jeg går mye på tur, og tar endel bilder når jeg er ute. Driver også med håndarbeid, både til eget bruk og for salg, så det kommer nok endel av det også her. Ellers så blir det vel noen små glimt fra livet mitt.....ihvertfall de tingene jeg har lyst til å dele med hele verden



Viser innlegg med etiketten tanker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tanker. Vis alle innlegg

søndag 5. april 2020

Mars = Korona.........


....Det er liksom det livet dreier seg om akkurat nå. Det er det som snakkes om, skrives om, synges om, spøkes om og tenkes på.

Barnehagen er stengt, kjøkkenet mitt er gjort om til hjemmekontor, og det føles litt som å leve i vakum. På tre uker har vi begynt å gjøre ting på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere. Det begynner å bli helt naturlig å ikke klemme på folk, å stå langt unna når man prater sammen. Når vi går på tur sammen, så går vi på lang, lang rekke, og bruker "utestemme" når vi prater til hverandre. Møter foregår via google meet, ingen stikker hodet inn gjennom kontordøren og lurer på om jeg har et par minutter. 

I slutten av februar fikk jeg en midlertidig "samboer". En venninne skulle bo her en liten stund, mellom salg og kjøp av leilighet. Et par uker tenkte vi, det går nok greit selv om vi er to godt voksne, sære kjerringer som er vant til å bo for oss selv, og gjøre akkurat som vi vil begge to. Jeg skulle jo på jobb, hun skulle på jobb. Ja vi regnet igrunnen ikke med at vi kom til å se så mye til hverandre. 
Vi hadde jo tross alt delt leilighet en gang før uten problemer.....en uke på ferie i Italia, da vi var 16 år...
Nå er vi i starten av april, og vi er liksom koronafast. Jeg har hjemmekontor, hun er permittert, boligmarkedet har stoppet opp, og her sitter vi.....
I hver vår sofa, med hvert vårt strikketøy. Det hender vi går på butikken, det er stort sett det vårt sosiale liv består av. Ingen av oss har vært syke, ihvertfall ikke som vi vet om.  Så vi er jo blant de heldige. Selv om jeg tenker iblant at det kunne jo vært greit å bare blitt smittet, og så vært ferdig med det. Istedet for å gå å lure hver gang man kremter litt, eller nyser litt....

Selv om det er helt greit å ha en "sambo" så kjenner jeg litt på at jeg savner å ha huset for meg selv. Jeg har jo mine måter å gjøre ting på, mine måter å koble av fra jobb på, min måte å spise på, min døgnrytme....og masse sånne ting som man da ikke helt kan gjøre som man pleier når det er andre mennesker i huset. 

Men, men......sånn er det nå engang nå, så det får man bare leve med.

Det blir ikke så mye lydbok i disse dager. Jeg pleier å høre på lydbok til og fra jobb, og når jeg sitter og strikker om kvelden. Nå er det ikke så særlig lang kjørevei til mitt kjøkkenkontor, så den muligheten er borte. Og når jeg ikke har stua for meg selv om kvelden, blir det heller ikke så mye lytting og lesing da. Så denne måneden har jeg kun hørt 1 bok, og det var vel før vi stengte barnehagen i midten av måneden.


Man skulle vel tro at det ble mye mer tid til strikking nå som barnehagen er stengt. Men snarere tvert i mot, jeg jobber nok lengre dager nå enn jeg gjør vanligvis.
Men selvfølgelig får jeg strikket endel allikevel. Og det går i babytøy, det er liksom det som står i hodet mitt for tiden. 
Til tirsdag skal min datter på ultralyd, og da håper jeg at man kan se kjønn, så jeg kan begynne å strikke helt konkret til mitt barnebarn, og ikke bare i kjønnsnøytrale farger :)

Her er det som er strikket i mars:













søndag 31. mars 2019

Sommartider hei,hei......

......Sørlandsskuffa satt vekk, sommerdekk på bilen og sommertid på klokka. Det er vel de sikreste tegn på at nå nærmer sommeren seg. 

Man kan jo håpe. Helt typisk er det vel at det kommer et snøfall nå som skuffa er satt bort, det ville ikke vært første gang. Sommerdekk har jeg kun på fordi jeg punkterte forrige søndag, og istedet for å kjøpe et nytt vinterdekk nå, så satte vi like godt på sommerdekkene. Og den derre stillinga av klokka....den førte jo bare til at jeg mistet en time i natt. Og kommer til å slite et par uker med å komme meg opp om morgenen. Jeg stemmer for å kutte ut sommer/vintertid. Og nå bør jeg gå og legge meg, selv om klokka EGENTLIG bare er kvart på ti.....i morra ringer klokka 06.45, men er jo EGENTLIG 05.45, og det er jo midt på natta

Men om et par uker er alt i system igjen, og jeg kan begynne å nyte at det er en sommer foran oss, med håp om fint vær, ferie, sol, bading, venner, vin og mat.

Men det er slutten av måneden, og det betyr.

STRIKKET I MARS:


Godnatta-teppe fra Klompelompe strikket i drops merino extra fine. Strikket for en kollega som venter på nytt barnebarn.


Lev landlig-kofte strikket i Sandnes smart. Strikket til en tidligere kollega. Knapper skal hun sette i selv, men jeg har en følelse av at det kan ta tid før hun får gjort det. Har hørt rykter om at hun bruker den på jobb støtt og stadig, uten knapper :)


Sebastian-bukse og Rampen-skjerf strikket i drops Flora. Finner sin plass i "bestemorkassen"


Skjønnas-lue, shorts og jakke, strikket drops baby merino. Havner også i kassen til fremtidige gaver.

BØKER/LYDBØKER MARS:

Mens man strikker, hører/leser man bøker


Det går mye i krim. Jeg holder på å lese meg gjennom Jan Mehlum sine bøker, og i mars har det blitt to stykker. På lydbok har jeg gjort meg ferdig med Tom Stilton og Olivia, ihvertfall de som har kommet på lydbok til nå. Nå er jeg i gang med Hjorth og Rosenfeldt sine bøker om Sebastian Bergman, og han er jo en karakter for seg selv.

Det oppsummerer vel det jeg har gjort denne måneden, på privaten ihvertfall. Målet for april er å komme meg i gang med turer igjen, trene litt mer, og få unna våronna i hagen. Påska nærmer seg, og kanskje blir det så fint at jeg tilogmed kan finne frem solsenga.....det har faktisk skjedd før, så håpet er der.

Ha en god natt.....gruer meg allerede til å stå opp en time tidligere enn vanlig..


søndag 2. desember 2018

Adventstid....

......i barnehagen legger vi planer for tida før jul. Vi har fokus på glede, stemning, ro og forventninger. Vi skal ikke stresse. Vi hører på julemusikk, overraskes av lillenissens sprell, lager gaver, synger julesanger, baker litt og skaper magiske øyeblikk.

Men hjemme.....ikke helt sånn der. Hvert år klarer jeg å si ja til LITT for mye strikking før jul, og så skal det handles julegaver, vaskes og pyntes, ordnes og fikses. Kanskje jeg burde lage meg en plan på samme måte som vi gjør på jobb? Litt seint for i år, men til neste år kanskje??

Eller kanskje bare legge lista litt lavere? Er jo kjedelig når det nærmest blir tvangsstrikking. Men det må til akkurat nå, har tross alt lovet juletøy til 3 søsken. Og det må være ferdig i tide til at det kommer frem med posten....som jo fort tar litt lenger tid nå i julestria. Så her er det bare å henge i


Heldig meg har i år fått pakkekalender for første gang i mitt liv. Verdens beste Trine-Lise har laget til meg, og jeg er som en unge hver morgen når jeg skal åpne en ny pakke.


Gavene til nå gjør ihvertfall sitt til å skape julestemning og avspenning.


Julesokker 1 des


Ansiktsmaske 2 des

Så nå sitter jeg her og tvangsstrikker, men har ihvertfall på meg både sokker og ansiktsmaske. Og på tv er det langrenn, så underholdningen er på plass.

Og det blir nok jul i år også, skal bare bli ferdig med litt greier først

God 1 søndag i advent





søndag 30. mars 2014

Den ene

En sterk historie på "Mitt lille land" i kveld.
En historie som fikk meg til å gråte, og fikk meg til å tenke.

Den fikk meg til å tenke på et seminar jeg var på for 5 år siden, arrangert av Barns Beste. Det var 3 dager fylt av ulike historier, fortalt av unge mennesker som ikke har hatt den letteste oppveksten....de hadde ulike historier og ulike opplevelser. Men de hadde en ting felles, DEN ENE. Den ene som så dem, som tørket tårene, som tok dem inn for natta, som ga dem mat, som ga dem en klem, SOM SÅ DEM.

Den Ene, som utgjorde den store forskjellen, som gav dem motet og styrken til å klare seg, på tross av....

Det fikk meg også til å tenke på jobben min. På det ansvaret jeg har, overfor kolleger, foreldre og barn. Det gir en klump i magen når jeg kjenner på ansvaret. Tenk om man ikke ser....eller enda verre, ser men ikke handler.....

"Det kan være nok med den Ene som ser og forstår. Men det trengs minst en.Er det en som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet." (Finn Skårderud)

Vi kan alle være den Ene. Men det krever at vi ikke bare ser, men at vi også handler på det vi ser. At vi er der og at vi tør å være der. Vi kan være der som fagpersoner og som private, det viktige er at vi våger å bry oss, våger å rekke ut hånda og si "jeg ser deg".


Ta en titt på denne siden her, og gå også inn på denne siden: http://www.unicef.no/denene


Jeg håper jeg kan være der hvis noen trenger meg. Jeg håper jeg kan være der for mine barn, min familie og mine venner når de trenger meg. Jeg håper jeg SER når de trenger meg. Og jeg håper også noen SER meg når jeg trenger det.

lørdag 19. oktober 2013

Ingen kjenner dagen....

....og det gjorde ikke jeg heller. Men dagen kom, og den kom så alt for fort. For meg kom den som et sjokk. Du valgte å ikke fortelle meg at det ikke var noe håp. Når jeg spurte sa du at utsiktene var gode. Jeg vet nå at det ikke var sant, du sa det for å skåne meg.....

Så jeg trodde jeg hadde god tid. Tid til å besøke deg, tid til å strikke ferdig de lilla sokkene dine, tid til å prate med deg om alt det vi pleide å prate om....
Og plutselig hadde vi ikke den tiden mer.

Du kalte vennskapet vårt for et regnværsvennskap. Når livet gikk på skinner for oss, så hadde vi ikke så mye kontakt. Da var det noen kommentarer og liker på FB og en melding i ny og ne. Men når veien ble humpete og verden ble grå, DA trengte vi hverandre. Da var det timesvis med telefoner, skogsturer og de alvorlige samtalene. Du var der alltid for meg, og jeg håper og tror at du opplevde det på samme måte.

Sånn har det vært i 14 år.......

Du hadde et liv med mange utfordringer. Flere enn noen skulle behøve å ha. Men helt frem til det siste så beholdt du din styrke, din galgenhumor og din omsorg og omtanke for menneskene rundt deg.
Vi som var så heldige å bli tatt vare på av deg, har lært mye.
Det aller viktigste du har lært meg er at å være sterk ikke er å klare alt selv. Styrke er å be om hjelp når man ikke klarer mer, la andre mennesker få slippe til å hjelpe med å bære byrden.

Takk for den du var. Takk for at du lot meg og ungene bli en del av din "familie". Takk for at du kjeftet på meg når jeg syntes for synd på meg selv. Takk for at du tørket tårene mine når det trengtes. Takk for at du gav meg muliigheten til å hjelpe deg når du trengte noen.

Takk  min omsorgsfulle, gale, jålete, ærlige og fandenivoldske venn.

Jeg lover å være der for dine barn og barnebarn når de trenger meg.

Og jeg kommer fortsatt til å snakke med deg når jeg møter på humper i veien, du blir ikke kvitt meg!!!!


Hvil i fred


søndag 28. april 2013

Tanker på en søndags kveld

Man vil så gjerne skåne sine barn for alt vondt i verden
For sorg og tårer
For ulykker og vonde ting

Akkurat nå føler jeg meg hjelpesløs
Og verden føles urettferdig og feil

 Tankene mine går til familien som sitter på sykehuset
Og vennene som er samlet

Tårene mine triller i kveld.....

mandag 4. mars 2013

Før i tiden.....

........da hadde jeg mye tid da.


Sånn i den tiden før jeg fikk mann og barn og sånn. Eller....jeg hadde jo mann, men han var jo nesten aldri hjemme. Den gangen, før i tida, bodde vi på 20 kvadrat, som det tok omtrent en halv time å gjøre reint.
Ikke behøvde jeg å bruke tid på å trene heller, bakken fra t-banen var så lang at det ble gratis trening.

Den gangen, før i tida, jobba jeg faktisk som sekretær. Sånn skikkelig sekretær, som tok telefoner og skrev på datamaskinen. For det hette datamaskin den gangen, ikke pc.
Jeg jobbet i et lite firma som solgte arbeidsklær og verneutstyr.....tror ikke det gikk så bra det firmaet der, for jeg hadde ikke så mye å gjøre.

Vi var 3 ansatte. Sjefen, samboeren til sjefen og meg.
Sjefen kom ofte ikke på jobb før i 10-tida. Han var ikke så glad i å stå opp tidlig.Samboeren hans var veldig glad i å snakke med skilsmisseadvokaten sin i telefonen og så var hun glad i shopping.

Så ofte var jeg alene på jobb. Jeg begynte alltid dagen med å pakke ordrer, og å skrive ut fakturaer på tidligere leveringer. Hvis det var mye å gjøre, brukte jeg nok 2 timer på dette.Resten av dagen satt jeg og strikket eller leste. Fikk lest mange bøker det halve året jeg jobbet der.

Lurer på hvor lenge jeg hadde holdt ut der hvis ikke firmaen hadde gått konkurs....

Men TID hadde jeg jo nok av. Burde ha tenkt på det dengang, og spart litt av den tiden. Hatt en sånn tidskonto....hadde vært praktisk.

Nå har jeg alt for lite tid til å gjøre alt jeg har lyst til.......men jeg tror faktisk jeg er vel så fornøyd med livet mitt nå som jeg var da. Så da er det vel sånn som en venninne kommenterte på forrige innlegg...

" Det gjelder å prioritere, Heidi"

Ha en flott uke folkens, med eller uten nok tid.:-)

søndag 3. mars 2013

Jeg ønsker meg.....





...........tid. Til å lese flere bøker, nyte solen, vaske bilen, besøke venner, drikke vin,levere lottokupong, grave frem terrassen,trene, spise god mat,være lat, ta mange bilder, få gjort ennå mer på jobb,lakke negler spa opp hagen,reise,spise sjokolade.........rett og slett å nyte livet.
Noen som har noen timer til overs som de ikke skal bruke til noe??????

Og så ønsker jeg meg sommer hele året, en utømmelig bankkonto, krøller, en skilpadde og RÅÅÅÅÅSA støvler.....

Ja, også ny bil da....og en båt.....

Egentlig så holder det med tid og penger.....så skal jeg nok klare resten selv :)



mandag 31. desember 2012

Nyttår 2012




Og da er det vel på tide med oppsummering og evaluering av året som har gått.....Eller man kan rett og slett bare kjenne på følelsen man får inni seg når man tenker på det siste året, og hos meg gir det en god følelse.

Det har vært oppturer og nedturer, gleder og sorger. Positive og negative overraskelser og opplevelser. Og sånn skal det være. Vi lever i samspill med andre mennesker og får oss avogtil en trøkk i trynet. Og heldigvis så får vi også masse positivitet fra andre, og hvis jeg legger sammen ender jeg definitivt opp på plusssiden.

Jeg har de siste årene hatt som nyttårsløfte å bruke mindre tid på det som trekker meg ned av aktiviteter og mennesker, og mer tid på det som gir positive vibrasjoner. Synes jeg har blitt ganske god på det etterhvert, så løftet mitt for neste år blir derfor å fortsette å ha et godt liv, og å sette pris på det jeg har.

I kveld er det feiring med hyggelig mennesker og gode venner, noen jeg kjenner og noen jeg skal bli kjent med. Desserten er klar, den var mitt ansvar.


Fruktsalat med mye godt i.

Og til å følge meg inn i det nye året har valget falt på Oscar.


Tror det blir en perfekt partner i kveld.

Ute regner og blåser det, så noe særlig vær for fyrverkeri er det ikke. Ikke at det gjør meg noe, liker ikke raketter og synes det er å kaste bort penger. Men regner med at vi har god utsikt til fyrverkeriet fra Odderøya, så litt får vi jo med oss.

Godt nytt år til alle sammen, ses i 2013 



lørdag 18. august 2012

Når systemet ikke funker....

Var en tur på apoteket i dag for å hente noen medisiner. Og atter en gang var det svikt i rutiner.....Kristiansand er en av kommunene som har systemet med elektroniske resepter. Bra system, man slipper å passe på disse lappene selv. Ihvertfall hvis det fungerer....og det har jeg inntrykk av at det sjeldent gjør. Så jeg ble ikke veldig overrasket da det viste seg at min resept ikke var kommet fra legen. Siden jeg har opplevd dette et par ganger tidligere, har jeg begynt å bestille ny resept en stund før jeg trenger medisinen, slik at det ikke gjør noe om det blir litt krøll. 

Så heldig var ikke en av de andre kundene på apoteket. Jeg sto og betalte litt andre ting da det ble endel uro i lokalet. En ung mann ble ganske høyrøstet av fortvilelse da det viste seg at det samme hadde skjedd med ham. Ikke bare ble han høyrøstet, han begynte også å gråte........Jeg kunne ikke unngå å høre hva han sa: Nå har jeg vært nykter i 6 mnd, og hvis jeg ikke får (navnet på medisinen), så går jeg på en smell på heroin.....kan dere ikke ringe legen.
Damen bak disken så fortvilet ut selv, men måtte forklare at legen hadde fri, og de kunne ikke ringe ham da.......

Det er klart de har regler å forholde seg til, og at leger også har krav på fri.......men hva gjør man i et sånt tilfelle??? Jeg så det var vondt for henne å avvise ham. Mange mennesker hørte dette, og det var sikkert flere som tenkte som meg. For min første tanke var at dette har jeg ikke noe med. 
Men tilfeldigheten gjorde at vi gikk ut av døra omtrent samtidig, og han sank sammen i tårer utenfor. Jeg begynte å gå bortover......men det føltes ikke riktig.

Jeg snudde og gikk tilbake og spurte hvem som var legen hans. Jeg hadde en mistanke om hvem det var, og det stemte. Tilfeldigvis hadde jeg nr til denne legen på telefonen min, siden jeg har litt med ham å gjøre i jobb-sammenheng. Selv om jeg vet at dette er et menneske som trenger de pausene som litt fritid kan gi, så vet jeg også at det er et medmenneske. Så jeg tok sjansen på å sende ham en melding. Tanken var at hvis han ikke syntes dette var så prekært som jeg hadde fått inntrykk av, så ville han overse meldingen frem til mandag. Men han ringte meg opp med en gang, og bekreftet at det var han som hadde glemt å sende resepten videre......og at han skulle ringe apoteket med en gang. 

Den unge mannen spurte om jeg kunne vente til han hadde fått medisinen, være med ham inn igjen på apoteket. Og det gjorde jeg selvfølgelig:-) Denne gangen løste det seg, og det var en lettet mann som kunne gå ut døra denne gangen. Vi tok følge oppover gata, og da skiltes fikk jeg en STOR klem:-)

Jeg håper det går greit med ham, og jeg håper at jeg også ved en annen anledning klarer å skyve tilbake den tanken om at man ikke skal blande seg........

Og jeg håper at systemet etterhvert får kontrollrutiner som gjør at det ikke skjer sånne ting som det her.....denne gangen var det medisin til en rusavhengig. For mange kanskje ikke så viktig. Men tror nok flere hadde gjort noe dersom det hadde vært livsviktig medisin til en hjertesyk f.eks......
Jeg synes begge deler er like viktig, og like livsviktig. Og jeg håper det ikke skjer dødsfall pga system som ikke funker.......

Lykke til min mye venn, håper du klarer dette. Du skal få en klem neste gang jeg ser deg i byen:-)


lørdag 4. august 2012

Jeg er sær......og jeg liker det

Jeg tror jeg var sær allerede som liten. Jeg var ikke så flink til å leke, likte godt å leke aleine. Det var så mange ting de andre gjorde som jeg syntes var litt nifst......Ungene som var yngre enn meg i gata syntes jeg var snill (ihvertfall sier Ellen det nå), og de som var like gamle og litt eldre enn meg syntes jeg var pingle og sladrehank....og det var jeg nok.

Jeg var endel aleine, men kan ikke huske at jeg syntes det gjorde noe. Og jeg hadde nok litt sære interesser. Jeg leste oppslagsbøker og hvem,hva, hvor......Noe av det beste jeg visste var å være hos morfar. Morfar var ikke en mann som pratet så masse, han var en stille fyr. Man blir kanskje sånn når man bor sammen med noen som prater masse, hele tida. Men det var gode tider når morfar og jeg satt i hver vår stol, med hver vår bok og en boks med mokkabønner på et bord mellom oss. Gode minner.

Alle vennene mine spilte håndball og gikk på skøyter. Jeg gjorde ikke det. Jeg gjorde nemlig ikke ting som jeg ikke kunne fra før.......for tenk om noen kom til å le av meg. Jeg hadde veldig lyst til å begynne på ballett, men turte aldri......
Og så likte jeg countrymusikk. Det var ikke noe særlig kult når jeg ble litt eldre, så jeg sa det ikke til så mange. Jeg stelte hester i mange år, men var egentlig litt redd for hester. Tok et kurs på rideskolen, og hadde vondt i magen i to dager før hver time....

I ungdomstida tror jeg ikke jeg var så sær. Men jeg var veldig opptatt av at alle skulle like meg. Men jeg var heldig og hadde gode venner, så ungdomstiden er igrunnen også positiv å tenke på. 

Det å være sær er jo ikke så veldig positivt akkurat, sånn egentlig mener jeg......Ihvertfall så er det mange som mener det. Første gang noen sa rett til meg at jeg var sær i 2001. På ei strand i Egersund satt vi en hel gjeng og snakket om det å reise på tur. Jeg var nyskilt, og sa at jeg egentlig godt kunne tenke meg å reise på ferie helt aleine. For da kunne jeg gjøre akkurat det jeg ville.......Herregud, så sær du er, fikk jeg da høre.

Ja jeg er kanskje det. Men hvis man hele livet har vært veldig opptatt av å bli likt, og av at alle rundt en skal være blide, så er det kanskje ikke så sært å av og til ville gjøre noe helt aleine. Da er det jo ingen som blir sure hvis jeg vil gjøre noe jeg har lyst til.
Det er ikke det at det har vært så fælt å være meg altså. Jeg har gjort masse ting som andre har hatt lyst til å gjøre, og som jeg har syntes har vært kjempegøy. Men jeg har også endel ganger vært sint på meg selv for at jeg ikke har stått opp for hva jeg har hatt lyst til, og heller gitt meg for at ikke andre skulle bli sure. 

Det har jeg sluttet med nå....ihvertfall nesten. Selvfølgelig gjør jeg ting for andre, og sammen med andre selv om det ikke alltid er det jeg har mest lyst til. Men nå gjør jeg det fordi det betyr noe for dem, og ikke fordi jeg ikke tør å si at jeg ikke har lyst eller ikke vil. 

Og det er vel egentlig der særheten min ligger nå. Her hjemme tuster jeg rundt med mine greier. Jeg leser, strikker, går tur, trener, lager mat og koser meg. Veldig ofte aleine. Ikke fordi jeg er ensom, jeg har mange venner. Og jeg er et sosialt vesen, ihvertfall hvis jeg får lov å ta meg mine pustehull med asosial adferd:-) Jeg liker faktisk å gå tur aleine. Men jeg liker også å gå på tur med andre. Jeg liker å ha det stille og rolig rundt meg etter jobb......de gangene jeg ikke har behov for å ha masse lyd rundt meg. Jeg liker å ta meg et glass vin aleine.....de gangene jeg ikke heller vil ta det sammen med gode venner. 

Og det er vel egentlig derfor jeg er veldig fornøyd med å være sær. For det gir meg en valgmulighet. Jeg kan være både utadvendt og innadvendt, jeg kan være helt alene eller sammen med mange. Jeg er så heldig at jeg har gode venner som jeg kan være sammen med når jeg ønsker. Og da blir man jo ikke ensom. Jeg føler meg aldri ensom, og jeg vet at jeg er heldig. Jeg kunne vært alene fordi jeg ikke hadde noe valg. Istedet for er jeg i den heldige situasjon at jeg kan velge om jeg vil være alene eller ikke......

Den største valgmuligheten har jeg vel i og med at jeg bor aleine. Det er ingen som blander seg i mine saker, og det liker jeg:-) Jeg kan spise når jeg vil, sove når jeg vil, synge når jeg vil, rydde når jeg vil.......ja gjøre akkurat det jeg VIL!!!!

Så aldri mer skal jeg bo i samme hus med noen andre. Med unntak av ungene mine da, men de er så vant med mine særheter at de ikke bryr seg noe med det. Og dessuten er de jo litt sære selv på sine egne måter, uten at jeg aner hvem de har det etter.....

Så for meg handler det å være sær om noe positivt. Det betyr at jeg kan velge, og jeg er heldig og har valgmuligheter. Det betyr at når jeg gjør noe, så gjør jeg det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Så da vet mine venner alltid at jeg er sammen med dem fordi jeg har lyst til akkurat det....

Så da fortsetter jeg mitt sære liv......og fortsetter å være lykkelig med det. Og ønsker alle andre muligheten til å dyrke sine sære sider. Så lenge man ikke sårer eller skader noen med å være sær, er det for meg et positivt ladet ord.


mandag 18. juni 2012

Nå begynner jeg å stresse igjen....

Tror jeg trenger et kurs i å stresse ned. Av alle dumme ting så begynner jeg å stresse når det nærmer seg ferietid......Jeg lager lister over det jeg skal gjøre, kjøper inn det jeg trenger, planlegger og styrer......og sover dårlig om natta fordi hodet er fullt av planer......

Mest stresser jeg kanskje med det som jeg ikke har helt styring på selv, det som jeg er avhengig av at noen andre gjør det de skal slik at jeg kan gjøre mitt.....

* Jeg skal gjøre ferdig ganga nede......men da må først snekkerene gjøre seg ferdige, og de har jeg ikke sett noe til på en mnd. Så jeg kan ikke få malt den nye veggen, eller hengt på plass klær og skohyller....og ikke malt ytterveggen der det før var vindu. 

* Jeg skal ommøblere noen rom, men da må først senga bli hentet, Silje bestemme seg for hvilken sofa hun vil ha, den nye senga hentes i Siljes gamle leilighet....og der er det ingen for tiden...Og så må jeg ha hjelp til å flytte tredemølla....

* Jeg skal skrape og male trappa til terassen, og vaske og beise terassen, men da må det først slutte å regne så det blir tørt nok.....

ER DET RART JEG IKKE FÅR SOVE?????

Og så idiotisk det er å drive å stresse med dette. Sommeren har jo akkurat begynt, og ingenting løper avgårde. Og det jeg ikke får gjort akkurat nå, får jeg helt sikkert gjort i løpet av høsten, eller vinteren, eller neste sommer:-)

Nei, her må jeg jeg bare puste dypt og fortelle meg selv at det er ingenting man MÅ og BØR....., bare fordi man må og bør. 


Kloke ord, skal prøve å bruke ferien til akkurat dette, så går nok det andre av seg selv etterhvert.

Snart kommer Mathias hit på ferie, og jeg har mange små gleder i hverdagen. Så nå skal jeg gjøre ferdig listene mine, og henge dem på kjøleskapsdøra. Der kan de henge og få overstrykinger etterhvert som ting blir ferdig.







søndag 29. april 2012

Hulter til bulter


Her er litt bestillinger som har blitt ferdig siden sist....Kommer ikke unna Marius ser det ut som, men gøy å strikke til venners barn. Og sokkene har blitt skikkelig populære, kommer stadig bestillinger på nye. Har et par til på pinnene nå


Og så har jeg funnet et nytt bilderedigeringsprogram med masse effekter. Og det må jo prøves ut. Blir nok mye rart en stund på bildene nå, må sjekke ut det meste. Gøy å leke seg litt: :-)


I hagen er det forandringer fra dag til dag omtrent....deilig med vår!!!


Litt stolt av meg selv denne uka. Gjennomførte Terrengkarusellen selv om det var pissregn....og jeg gikk aleine. Da er det greit å ha kamera med. Men det var skrekkelig vått...


Litt mer strikking. En bolero som skal brukes i et bryllup ble heldigvis ferdig i tide, på tross av venting på garn som aldri kom. Godt at Karmin da har ansatte med kontakter på butikker i Oslo, så det ble lånt noen nøster fra Tjorven Garn:-) Takk til begge butikkene, og Victoria som fikset dette


Løytnantshjerter er vakre....lurer på om de smaker på samme måte som da jeg var barn????


Lykken finnes i de små ting......


Er jammen ikke mye som skal til......En helg med ungene i hus, med spill og latter på lørdagskvelden, sol ute på dagtid, og et hode fylt av gode tanker.....Kort oppsummert, JEG ER HELDIG....OG JEG VET DET!!!!

Ønsker alle en god uke. Ta vare på de små magiske øyeblikk!!!!!


mandag 9. april 2012

Er det rart det er krig i verden....

Fotballsesongen er i gang, idag startet endelig Adeccoligaen også. Det er den jeg har måttet vente på i år, siden mitt lag START er der. 
Nå skal ikke jeg skryte på meg å være helt fotballgal, egentlig er jeg ikke en gang interessert i fotball. Men jeg er START supporter, oppvokst ved Starthallen og Stadion, og med Matta, Borkis og gjengen som store helter. Jeg hadde klump i halsen da Myggen gjorde comeback, og gråt da jeg leste Jespers bok om Matta. Jeg jubler når det går bra med Start, og jeg blir skuffet når det går dårlig. Jeg kjefter litt på dem når de roter bort en seier, men jeg sover fremdeles like godt om natta, og jeg følger med neste kamp og håper at denne ganga går det bedre......

Når det spilles kamper er det stor aktivitet på FB. Mye engasjement og mye artige kommentarer. Men så er det de som ser ut som det viktigste med å være supporter er å rakke ned på og slenge dritt om andre lag. Det er helt utrolig hvor mye de følger med på andre lag, bare for å kunne skrive noe negativt. En ting hvis det hadde vært motstanderen til ditt lag, og du akkurat den kampen var engasjert og partisk. Men når det ikke engang er lag som er i samme liga som ditt lag.....Hvordan kan et SPILL som fotball få folk til å slenge ut av seg så mye dritt?????? 

Klarer ikke skjønne det her jeg. Er nok noen lag jeg liker mindre enn andre lag......og stort sett er det pga av trenere eller supportere, og de uttalelser de kommer med. Spillere er stort sett ok......Men jeg klarer ikke å mislike et lag så mye at jeg må holde på i status etter status å rakke ned på dem. Tror det må være slitsomt å bruke så mye energi på negativitet jeg.....men kanskje de har behov for å være litt tøffe i kjeften av en eller annen grunn......Stakkar, synes nesten synd på dem jeg......

Valgte å skrive det i en blogg jeg, fremfor å kommentere tilbake på enkelte av de kommentarene jeg så i dag, redd jeg hadde blitt like usaklig selv da.....

Så da skal jeg fortsette å heie på START jeg, og krysse fingre for at de rykker opp igjen. Og hvis de ikke gjør det, så skal jeg fortsette å heie på dem allikevel. Jeg har jo tross alt trøya som Stefan Bärlin brukte hengende over senga, med autograf og bursdagshilsen på. Og det forplikter jo.

Ønsker alle fotballsupportere en fin sesong, med oppturer og nedturer, med latter og tårer, Jeg kommer fortsatt til å slette "venner" på FB hvis jeg synes at det bare kommer negative ting fra dem....


Heia START!!!!!!


lørdag 28. januar 2012

" Trusler" på FB.....

Ja nå er gamla til å mener noe igjen.....det er det som er greit med egen blogg, der kan jeg mene det jeg vil:-) Høres jo fælt ut med trusler på FB, og jeg snakker ikke om veldig fæle ting. Men må innrømme at det gir meg noen tanker når enkelte av dem jeg har på min venneliste legger ut statuser som "Nå skal jeg slette alle mine falske venner. De som fremdeles vil stå på min venneliste må gi beskjed, hvis ikke blir dere slettet"

Da blir jeg sittende å lure......

Ikke på om jeg er en falsk venn eller ikke, men hva mener de egentlig med en falsk venn? Noen skriver det litt annerledes, "jeg rydder i vennelista mi og kommer til å slette alle som aldri skriver eller kommenterer noe på veggen min". Det store spørsmålet jeg da sitter med er....hvorfor har du disse menneskene på vennelisten din i utgangspunktet? Man har jo lagt dem til av en eller annen grunn.....Og hvorfor skriver man at man kommer til å slette noen, hvis ikke de sier fra at de vil bli stående på vennelisten???? Eneste forklaringen jeg kan se er å få oppmerksomhet....Hvis man ønsker å slette noen fra listen av en eller annen grunn, så er det jo bare å gjøre det, man behøver jo ikke skrive det i en status???

Jeg har mange "venner" på listen min. Noen av dem er VENNER, og noen av dem er bekjente. Felles for dem alle er at jeg har valgt å legge dem til, av ulike årsaker. Over halvparten av mine "venner" har jeg aldri møtt, men blitt kjent med via håndarbeidsforumer. De har en funksjon på FB, via våre felles interesser. Noen har jeg møtt i ulike sammenhenger igjennom et liv med mye flytting, vi har ikke så mye kontakt, men jeg synes det er hyggelig å følge litt med på hvordan de har det. Om de skriver og kommenterer mye eller lite hos meg, spiller ingen rolle, jeg har valgt å ha dem på vennelista mi. Det er jo ikke heller alle som er veldig aktive på FB, er de da "falske venner"????

Jeg har et par ganger slettet noen fra vennelisten min. Grunnen til det var ting de skrev og sa, som jeg ikke ville ha på min vegg. Når noen har holdninger og meninger som går i mot alt jeg står for, eller bare er negative og ekle med andre, så vil jeg ikke være venner med dem, hverken på FB eller i virkeligheten. Og da sletter jeg dem stille og rolig, uten å opplyse hverken dem eller resten av verden at jeg har gjort det. Men utover det, så får alle som jeg har lagt til lov å stå på listen min. Jeg har vært helt bevisst da jeg la dem til, og de er på listen av ulike grunner. 

Jeg kommer aldri til å be noen om å la meg få lov å bli stående på "vennelisten" deres. Hvis noen av en eller annen grunn vil slette meg, så er det jo deres rett å gjøre det. Det blir å ta hele konseptet med FB litt langt synes jeg å definere virkelige venner utfra hvor mye eller lite de kommenterer på FB-siden din.....

Men det er nå bare mine tanker en lørdagsformiddag. Snøen detter fremdeles ned ute, så det blir vel ei økt med måking i dag også. Og så må jeg ha en tur på Ikea og handle litt småtteri til rommet Silje skal flytte inn i. Og så må det ryddes der nede. Rommet har blitt brukt til kombinert gjesterom og lagringsplass, og det er jo ikke så koselig å bo mellom kofferter og andre ting som mor trenger lagringsplass til. Så da har jeg egentlig nok å gjøre i helga, siste del av flyttelasset hennes kommer i morra. Så da blir jeg offesielt "samboer" igjen. Blir nok en forandring for oss begge, vi har ikke bodd i samme hus på 4 år, men vi klarer nok å få det til frem til høsten. Blir godt å få litt lyd i huset, er jo ikke så veldig mye bråk jeg klarer å lage helt alene her:-)

Kan jo heller ikke ha et innlegg uten å putte på litt strikking. Et par Mariusstrømper har blitt ferdige, og de passet perfekt til mottaker. De var veldig greie å strikke, lurer jammen med på om ikke jeg må ha meg et par selv også....


Da har jeg fått sluppet ut litt stim for i dag....jammen ikke mye i livet man har å bekymre seg for, når det er sånne ting som irriterer:-) Ha en god helg alle sammen, med eller uten snø.....og forresten, det store målet mitt for dette året, er jeg godt i gang med, og det går foreløpig strålende......bare å vente på fortsettelsen:-)

lørdag 31. desember 2011

Den siste dagen.....og den beste dagen

Og den skal feires akkurat sånn som jeg foretrekker å feire nyttårsaften. Med god mat og god drikke, laget av meg selv til meg selv. Og helt alene. Ikke fordi jeg ikke har noen å feire med, men rett og slett fordi det er sånn jeg mest av alt har lyst til å feire den. Og nå som ungene har blitt så store at de har egne planer, så er det fritt frem for mor å kunne gjøre akkurat det.

I tillegg til å kose meg med mat og drikke, er det andre ting jeg pleier å gjøre på denne dagen. Det er den store dagen for mental rengjøring i mitt lille hode. Godt å ha en dag hvor man kan tenke gjennom året som har gått. Putte triste og dumme ting i "boksen" for erfaringer man har lært av, og tørke støv av alle de gode opplevelser og situasjoner som har vært i løpet av året.
Ta en titt på bilder jeg har tatt, og tenke tilbake på de gode stundene som var da, og de flotte menneskene jeg har delt opplevelsene med. 

2011 har vært et godt år. Et år hvor jeg endelig føler jeg har kommet meg skikkelig på fote igjen. Hvor jeg har fått gjort det jeg har hatt lyst til å gjøre. Og blitt kjent med hyggelige menesker som har gjort dagene gode og trivelige.

Det har vært et år med hendelser som har gjort inntrykk. Mest av alt kanskje tragedien i Oslo og på Utøya. Det gjorde sterkt inntrykk på meg som mor. Og gjorde meg enda mer takknemlig for at jeg er så heldig at jeg har to flotte barn, som vokser opp til å bli selvstendige, bestemte mennesker. Med egne meninger og holdninger, og et bevisst forhold til verden rundt seg. Og kanskje kan jeg påta meg bittelitt av æren for at de er så flotte som de er.......:-)

Og så heldig jeg er som har en jobb hvor man kan få lov å bety noe for noen. Og den jobben deler jeg med mine flotte kolleger, tenk så heldige vi er som har verdens viktigste jobb:-)

På nyttårsaften skal man jo ha noen forsetter, og jeg viderefører det samme som jeg har hatt de to siste årene.  Jeg skal bruke tid og energi på de ting og de mennesker som gir meg glede og positive følelser. Og ikke kaste bort tiden på det/de som er negative og ting man ikke kan gjøre noe med.

Utover dette har jeg ikke noen forsetter. Jeg har 3 mål jeg skal nå i løpet av året, men de holder jeg helt for meg selv...ihvertfall til folk oppdager dem:-)

Takk til alle de menneskene som har vært med på å gjøre året mitt så flott. Egentlig så bør jeg vel også takke de som har gjort det motsatte .......de har gjort det lett for meg å finne ut hvem jeg ihvertfall ikke skal bruke energi på. 

Et godt nytt år ønsker jeg dere alle, med bilde av rosen som står i hagen min. Tenk å kunne ta bilde av en rose som holder på å springe ut på selveste nyttårsaften







GODT NYTT ÅR!!!!!!

onsdag 14. desember 2011

Snakk om nisseland...

Ja for det er det "hele" Norge har snakket om de siste dagene...ihvertfall virker det sånn på FB. Linken om den skolen som nektet elevene å gå med nisselue, har dukket opp igjen og igjen de siste dagene på sidene til folk jeg har på min venneliste. (Kanskje jeg burde vurdere hvem jeg har der? Det er et annet spørsmål)

De fleste av dem har sannsynligvis ikke lagt den der av annen grunn enn at de syntes det var en tåpelig ting nekte barna dette. Men da burde de skrevet det i kommentarfeltet. For blant de som har kommentert linkene, er det en overvekt av folk som snakker nedsettende om muslimer, om "snikislamisering", om at vi må jo få beholde det som er typisk norsk, og andre teite kommentarer......Og det samme har skjedd i de fleste aviser som har kommentarfelt...Er det rart det blir krig i verden???

Så vidt jeg har kunnet lese meg til, og jeg har leste hele artikkelen, ikke bare overskriften, så er det ingen muslimer som har krevd dette. Det er rett og slett noen som har vært litt overivrige i inkluderingens og snillismens navn og funnet ut at dette kunne nok komme til å provosere noen (les muslimer)

Snakk om tull. Jeg har både venner og kolleger som er muslimer, og i forbindelse med jobb så treffer jeg mange muslimer hver dag, fra de ytterst religiøse til de mer moderate. Og aldri har jeg hørt noen av dem ytre noe ønske om å slippe å se nisseluene i forbindelse med juleavslutninger eller noen som helst annen sammenheng. Det samme kom frem i intervjuer med muslimer på tv, de skjønte ikke hvorfor dette var blitt gjort. Heldigvis så har rektor på gjeldende skole stått frem på tv og erkjent at dette var nok ikke det lureste de har gjort....det skulle bare mangle.

Dette får meg til å lure på hva slags land vi lever i. Er vi konstant på leiting etter å få bekreftet at "farlige krefter" er i gang med å overta landet vårt?? Er vi et land av skjulte rasister? Hva slag holdninger har vi egentlig? Jeg har ikke noe svar på dette, og mange vil sikkert være uenig i det jeg har skrevet. Men det bryr jeg meg egentlig ikke noe om. Det er fordelen med å ha min egen blogg, jeg kan skrive akkurat det jeg vil, og mene akkurat det jeg vil.
Og selvfølgelig skal også andre få lov til det, men da får de trekke nisselua litt opp, og ihvertfall forholde seg til den faktiske situasjonen, ikke bruke det som en unnskyldning for å kunne trykke ut av seg masse dritt....

Ha en fortsatt god førjulstid, med eller uten nisselue



søndag 25. september 2011

Glede

Glede og takknemlighet.....jeg kjenner masse på det for tiden. Og det er deilige følelser å kjenne på. Jeg har så utrolig mye å være glad for...det ble egentlig bare mer og mer etterhvert som jeg begynte å tenke på det.


Jeg har to flotte, friske barn som jo selvfølgelig er den aller største gleden. Jeg nyter å være sammen med dem, og de liker igrunnen meg også....ihvertfall iblant :-) Ja det hender vel faktisk at de synes jeg er litt kul innimellom også...

Jeg er glad for de valgene jeg tok for et par år siden...selv om jeg var redd for konsekvensene da jeg tok dem. Uten de valgene hadde jeg ikke hatt det så bra som jeg har det nå. Jeg er glad for at jeg tilslutt hørte på det stemmen inni meg sa var det rette..Det har vært tøft, men absolutt verd det.

Jeg er glad og takknemlig for de vennene som har vært der hele tiden.....for de nye vennene jeg har fått.....og for de gamle vennene jeg har funnet tilbake til, og som har funnet meg....

Jeg er glad for at jeg har funnet tilbake til meg selv, på godt og vondt.


Jeg er glad for den flotte jobben jeg har, som gjør meg i stand til å gjøre noe for andre, og som samtidig gir meg så utrolig mye tilbake. Og jeg er glad for mine flotte kolleger....noen av dem har også blitt gode venner

Jeg er glad for det jeg har turt å slutte med å gjøre....og for det jeg har turt å begynne å gjøre. Jeg har måttet gå mange runder med meg selv for å tørre.....og jeg har fått god hjelp av mange rundt meg.
Det gjør meg takknemlig at jeg har mennesker rundt meg, som trøster, lytter, krever og forventer ting av meg.

Og mens jeg satt her og skrev fikk jeg en melding som gjorde meg så glad at tårene rant...

En god venninne, som har betydd masse for meg de siste årene, har i dag gjennomført noe som for henne var veldig viktig. Jeg ble selvfølgelig veldig glad på hennes vegne, jeg vet hvor mye dette betyr. Men jeg ble også så utrolig glad for at hun tenkte på å dele denne gleden med meg. At hun tenkte på å sende melding til meg gjør meg faktisk ganske så ydmyk....og glad for at jeg får være hennes venn.
Ikke så lett for andre å forstå hvor viktig dette var for meg, men hun forstår hva jeg mener, og hvorfor det betyr så mye.

Får håpe jeg ser vennlig ut da......:-)



søndag 18. september 2011

Min faste følgesvenn

Ja det har det vært egentlig helt fra jeg var liten. Tror kanskje noen av oss er mer disponert for det enn andre...eller kan det være at det er noen rundt oss som gir oss det?
 Hva da?
DÅRLIG SAMVITTIGHET!!!!

Satt her og kjente på det...eller egentlig så kjente jeg at jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde dårlig samvittighet....snakk om selvplaging.
Da jeg så skulle finne et bilde som jeg kunne sette inn i dette innlegget, søkte jeg på google bilder etter "dårlig samvittighet"....Merkelig nok, så er jeg ikke den eneste som sliter med det :-)

Blant annet kom jeg over denne blogge her, verd å lese:



Min dårlige samvittighet har igrunnen gått på det aller meste. Dårlig samvittighet for det jeg har gjort, for ikke å snakke om det som jeg ikke har gjort....for mine barn, mine foreldre og søsken, mine xer og yer, jobb, naboer, venner, uvenner.....Som du skjønner, stort sett DÅRLIG SAMVITTIGHET

Og da har jeg ikke engang begynt å tenke på trening, sjokolade, god mat, vin, røyk (før jeg sluttet).....

På kurs har jeg lært at jeg må slutte å ha dårlig samvittighet for alt, ingen som belønner meg for det allikevel. Egentlig ingen som bryr seg om det engang, de fleste ville ikke hatt dårlig samvittighet for dette, og de ville ihvertfall ikke syntes at jeg burde ha det...for jeg er jo ikke akkurat slem mot noen...
Har kanskje bare bittelitt for store krav til meg selv.....

Så nå har jeg blitt ganske flink til ikke å ha dårlig samvittighet hele tiden.....nå gjennstår det vel egentlig bare å komme over den dårlige samvittgheten fordi jeg ikke har dårlig samvittighet....................ELLER?

Gode råd mottas med takk....og tas i bruk hvis ikke det fører til dårlig samvittighet :-)



onsdag 7. september 2011

Litt frustrert 20. mars 2011

Jeg får masse bestillinger, og prøver å levere raskt, og i rekkefølge etter som bestillingene kommer inn. For en tid tilbake fikk jeg en forespørsel fra en dame om å strikke noen pulsvarmere og en hals til henne. Etter noen dårlige erfaringer med folk som ikke betaler, har jeg begynt å sende bilde når ting er ferdig, og så sender jeg varene når beløpet er betalt inn på konto. Det forklarte jeg årsaken til for damen, og hun syntes det var helt greit. Tingene ble strikket, bilder sendt, penger innbetalt og varer sendt. Alt greit så langt. I tillegg kom det en ny bestilling på sokker, som jeg også sa ja til. Da sokkene var ferdige sendte jeg bilde, og fikk en mail tilbake om at hun kunne betale den 12 mars. Siden det hadde vært så greit sist, og hun i tillegg hadde bestilt en genser også, sa jeg at jeg kunne sende sokkene før betaling, slik at hun fikk glede av dem mens det ennå var kaldt. Jeg fikk en mail om at sokkene var kommet frem, men ingen penger har kommet på konto. Jeg har sendt en mail og etterlyst pengene, men får ikke noe svar. Har begynt på genseren hennes, men kjenner at jeg er ganske irritert. Hun kunne jo bare sendt en mail og forklart dersom det er en grunn til at pengene er forsinket……

Så når jeg i morgen får kjøpt garn til noen andre bestillinger jeg har, så legger jeg bort genseren hennes, til jeg hører noe fra henne igjen. Gidder ikke bruke tid på hennes ting, når andre står på venteliste. Og hører jeg ikke mer fra henne, får jeg skrive det på listen over feilslått snillhet….

På strikkekafeen sist gang så var det påske som var tema. Jeg pleier ikke pynte så mye til påske, men satt i gang strikkingen av ei vinhøne i gult som en kollega har bestilt. Glemte å sette på beina før jeg tok bilde, men de har kommet på i etterkant. Tenker denne høna skal få kost seg på hyttetur i påska:-)


En av mine gode venninner ønsket seg så veldig et par “feminine ullsokker” som hun kaller det. Hadde noe Sterk liggende, og da gikk det kjapt å strikke et par til henne. Hun fylte 50 år sist helg, så disse skal hun få som en liten gave fra meg.Mønsteret er Froggy fra heftet Angels wear Opals.


Planen i dag var egentlig å ut å sjekke føreforholdene for joggeskoene. Sola strålte fra skyfri himmel da jeg sto opp. Tenkte bare jeg skulle vente til den kom litt høyere på himmelen og varmet litt mer før jeg gikk. Men nå er den borte, og da gidder jeg ikke ut å gå. Har istedet tatt en skikkelig runde på gulvet med øvelser for “dameområdene” mage-rumpe-lår.
Så da blir det strikking i sofaen og sport på tv resten av dagen.
Ønsker alle en flott søndag!!