Med en klar plan i mitt hode om hvor vi skulle begynne, og hvor vi skulle ende opp....
Starten gikk greit
Vi begynte opp 1000-trappene i Ravnedalen.
Her følte vi oss fremdeles på trygg grunn. Vi skulle følge den blå løypa til Bærvannet. Etter det var det jo enkelt....
Nå visste vi ikke lenger helt hvor vi var, men vi fulgte fremdeles den blå løypa, så helt på vidda var vi jo ikke. Planen var å komme ned igjen i Baneheia, til et sted vi visste hvor var, og så gå derfra og ned i Ravnedalen igjen....
Men så var det den der retningssansen min da....
Et eller annet sted burde vi nok ha gått til venstre i stedet for til høyre....
For vi endte opp på Krossen :) Ikke så langt unna, men allikevel ikke der vi hadde tenkt.
Så da fikk vi en litt mer urban slutt på vår tur på heia enn det som var planen. Men vi visste jo ihvertfall hvor vi var, og hvordan vi skulle komme oss tilbake til bilen.
Det er jo ikke akkurat første gang jeg havner på ukjente stier, men det er første gang jeg har dradd med meg Liss på disse tullturene mine. Hun var heldigvis godt forberedt og hadde med både appelsin og kvikklunsj, så vi slapp å sulte på turen.
I tillegg var været flott, og ikke hadde vi noe som ventet hjemme (med unntak av malingen som tørker). Så nå tar vi resten av dagen med ro med verdens beste samvittighet.
Ut på tur, aldri sur :)