Dame midtveis i livet. Med tanker og funderinger som jeg avogtil har behov for å skrive ned. Jeg går mye på tur, og tar endel bilder når jeg er ute. Driver også med håndarbeid, både til eget bruk og for salg, så det kommer nok endel av det også her. Ellers så blir det vel noen små glimt fra livet mitt.....ihvertfall de tingene jeg har lyst til å dele med hele verden



søndag 27. oktober 2013

Superlørdag....

Selv om det ikke føltes som de skulle bli det da klokka ringte 04.45
 lørdag morgen.

Gutta på Kristiansand Gladiators U-19 lag hadde overnattet hos treneren, og mor var takknemlig for å kunne overlate jobben med å få ungene opp på morgenen til ham. Jeg våknet til et øsende regnvær, og pakket sekken med ull og regntøy.

Bussturen med lagbussen inn til Oslo var en stille og rolig affære. Hele gjengen sov, hele turen . Med unntak av de 45 minuttene hvor vi stoppet for å spise frokost. Så sovnet de igjen.

Vel fremme gjorde gutta de de skulle gjøre, og vi  andre tok oss en liten rusletur rundt på Vålerenga. Det var oppholdsvær, men fremdeles grått. 

Men da kampen ble blåst igang, kom sola gjennom, og skapte en flott ramme rundt kampen. Ingen skal si noe på engasjementet på tribunen, vi ropte og hoppet. Dessverre hjalp det ikke helt, det ble tap 21-10. Men Gladiators er det eneste laget som har fått poeng mot Vålerenga Trolls i årets sesong. Og sølv både i serien og i NM, det er bra for et lag med masse nye spillere.


Min gode venninne Trine-Lise tok med seg mann og barn og hjalp oss å heie. Og da er de viktig å få tatt noen bilder som de kan vise frem etterpå.



Bussturen hjem var litt mer livlig, spesielt etter at de hadde fått i seg litt mat igjen.

Kvart på tolv i natt var vi hjemme igjen. En lang dag, men en flott dag. Tusen takk til folka rundt laget, og spesielt til Hege som ordner så godt opp og passer på alle sammen, inkludert oss foreldre. 

Og takk til laget for god innsats og god underholdning. Dere er GOE!!!!



lørdag 19. oktober 2013

Ingen kjenner dagen....

....og det gjorde ikke jeg heller. Men dagen kom, og den kom så alt for fort. For meg kom den som et sjokk. Du valgte å ikke fortelle meg at det ikke var noe håp. Når jeg spurte sa du at utsiktene var gode. Jeg vet nå at det ikke var sant, du sa det for å skåne meg.....

Så jeg trodde jeg hadde god tid. Tid til å besøke deg, tid til å strikke ferdig de lilla sokkene dine, tid til å prate med deg om alt det vi pleide å prate om....
Og plutselig hadde vi ikke den tiden mer.

Du kalte vennskapet vårt for et regnværsvennskap. Når livet gikk på skinner for oss, så hadde vi ikke så mye kontakt. Da var det noen kommentarer og liker på FB og en melding i ny og ne. Men når veien ble humpete og verden ble grå, DA trengte vi hverandre. Da var det timesvis med telefoner, skogsturer og de alvorlige samtalene. Du var der alltid for meg, og jeg håper og tror at du opplevde det på samme måte.

Sånn har det vært i 14 år.......

Du hadde et liv med mange utfordringer. Flere enn noen skulle behøve å ha. Men helt frem til det siste så beholdt du din styrke, din galgenhumor og din omsorg og omtanke for menneskene rundt deg.
Vi som var så heldige å bli tatt vare på av deg, har lært mye.
Det aller viktigste du har lært meg er at å være sterk ikke er å klare alt selv. Styrke er å be om hjelp når man ikke klarer mer, la andre mennesker få slippe til å hjelpe med å bære byrden.

Takk for den du var. Takk for at du lot meg og ungene bli en del av din "familie". Takk for at du kjeftet på meg når jeg syntes for synd på meg selv. Takk for at du tørket tårene mine når det trengtes. Takk for at du gav meg muliigheten til å hjelpe deg når du trengte noen.

Takk  min omsorgsfulle, gale, jålete, ærlige og fandenivoldske venn.

Jeg lover å være der for dine barn og barnebarn når de trenger meg.

Og jeg kommer fortsatt til å snakke med deg når jeg møter på humper i veien, du blir ikke kvitt meg!!!!


Hvil i fred


tirsdag 1. oktober 2013

Høsten er her

.....og noen er klar for både høst og vinter. Har som vanlig planer om en skikkelig vintergarderobe til meg selv, men det gjennstår å se om jeg får tid. Imens får de andre kose seg i varme plagg :-)

Linda har fått Mariustunika, etter hennes egen ide med plissekant nederst, og lange armer


Og når mamma Linda får, må jo Ina få samme

Se så fine de ble :-)


Og så må jeg jo holde min sønn varm på beina så han ikke får fravær fra skolen

Høst betyr også flotte farger i naturen, og skal man få bilder av det må man ut på tur

En nydelig tur i Jegers i går



Flott tur i Åseral for et par uker siden

Og mat er viktig når man er på fjelltur, ikke sant Kirsten?


Nyt høsten alle sammen, snart kommer snøen...