Etter 5 år som helgemamma, har jeg nå vært gjennom min første måned som heltidsmamma igjen. Litt rart og uvant, men veeeeeldig godt.
Helt knirkefritt er det jo ikke, er jo tross alt litt annerledes å dele hus med en 15 åring enn det var med en 10 åring som syntes at mora igrunnen var litt kul. Det er vel ikke akkurat ordet han vil bruke nå, men det går i grunnen over all forventning.
Mors dystre tanker om at fjernkontrollen var tapt, og at alenetid kunne man se langt etter har grundig blitt gjort til skamme. Mellom skole, jobb, trening for oss begge to, venner og sosiale aktiviteter så er det faktisk helt motsatt. Jeg synes jeg ser alt for lite til ham. Og så jeg som kjøpte 2 like sofaer sånn at vi kunne ha 1 hver......må nok bytte rundt på putene iblant her, slik at ikke den ene blir mer slitt enn den andre.
Noen utfordringer er det jo selvfølgelig.
Vi jobber blant annet litt med forståelsen av hva hemper på håndklær skal brukes til....
Litt uenighet om hva som er ryddig og ikke ryddig kan jo også være en utfordring. Vi er ikke helt enige der, og når det skal gjøres er jo også noe som vi har litt ulike prioriteringer på.
Leggetider så ut til å skulle bli et problem, men med det aktivitetsnivået han har for tiden, så sovner han på et tidspunkt som gjør at gamla også kan komme seg i seng og få skjønnhetssøvnen sin.
Han synes jeg er alt for pirkete, og at jeg absolutt skal gjøre ting med en gang. Så jeg har litt å jobbe med jeg også.
Men sånn totalt sett så trives vi godt i sammen, og mor nyter det å ha gutten på plass. Så dette blir veldig bra.
Så heltid anbefales på det sterkeste