Når systemet ikke funker....

Var en tur på apoteket i dag for å hente noen medisiner. Og atter en gang var det svikt i rutiner.....Kristiansand er en av kommunene som har systemet med elektroniske resepter. Bra system, man slipper å passe på disse lappene selv. Ihvertfall hvis det fungerer....og det har jeg inntrykk av at det sjeldent gjør. Så jeg ble ikke veldig overrasket da det viste seg at min resept ikke var kommet fra legen. Siden jeg har opplevd dette et par ganger tidligere, har jeg begynt å bestille ny resept en stund før jeg trenger medisinen, slik at det ikke gjør noe om det blir litt krøll. 

Så heldig var ikke en av de andre kundene på apoteket. Jeg sto og betalte litt andre ting da det ble endel uro i lokalet. En ung mann ble ganske høyrøstet av fortvilelse da det viste seg at det samme hadde skjedd med ham. Ikke bare ble han høyrøstet, han begynte også å gråte........Jeg kunne ikke unngå å høre hva han sa: Nå har jeg vært nykter i 6 mnd, og hvis jeg ikke får (navnet på medisinen), så går jeg på en smell på heroin.....kan dere ikke ringe legen.

Damen bak disken så fortvilet ut selv, men måtte forklare at legen hadde fri, og de kunne ikke ringe ham da.......

Det er klart de har regler å forholde seg til, og at leger også har krav på fri.......men hva gjør man i et sånt tilfelle??? Jeg så det var vondt for henne å avvise ham. Mange mennesker hørte dette, og det var sikkert flere som tenkte som meg. For min første tanke var at dette har jeg ikke noe med. 

Men tilfeldigheten gjorde at vi gikk ut av døra omtrent samtidig, og han sank sammen i tårer utenfor. Jeg begynte å gå bortover......men det føltes ikke riktig.

Jeg snudde og gikk tilbake og spurte hvem som var legen hans. Jeg hadde en mistanke om hvem det var, og det stemte. Tilfeldigvis hadde jeg nr til denne legen på telefonen min, siden jeg har litt med ham å gjøre i jobb-sammenheng. Selv om jeg vet at dette er et menneske som trenger de pausene som litt fritid kan gi, så vet jeg også at det er et medmenneske. Så jeg tok sjansen på å sende ham en melding. Tanken var at hvis han ikke syntes dette var så prekært som jeg hadde fått inntrykk av, så ville han overse meldingen frem til mandag. Men han ringte meg opp med en gang, og bekreftet at det var han som hadde glemt å sende resepten videre......og at han skulle ringe apoteket med en gang. 

Den unge mannen spurte om jeg kunne vente til han hadde fått medisinen, være med ham inn igjen på apoteket. Og det gjorde jeg selvfølgelig:-) Denne gangen løste det seg, og det var en lettet mann som kunne gå ut døra denne gangen. Vi tok følge oppover gata, og da skiltes fikk jeg en STOR klem:-)

Jeg håper det går greit med ham, og jeg håper at jeg også ved en annen anledning klarer å skyve tilbake den tanken om at man ikke skal blande seg........

Og jeg håper at systemet etterhvert får kontrollrutiner som gjør at det ikke skjer sånne ting som det her.....denne gangen var det medisin til en rusavhengig. For mange kanskje ikke så viktig. Men tror nok flere hadde gjort noe dersom det hadde vært livsviktig medisin til en hjertesyk f.eks......

Jeg synes begge deler er like viktig, og like livsviktig. Og jeg håper det ikke skjer dødsfall pga system som ikke funker.......

Lykke til min mye venn, håper du klarer dette. Du skal få en klem neste gang jeg ser deg i byen:-)