Gjennom lyng
av skumring
den strutter stolt over skrenter
lener seg mykt mot et vann
blomstrer i høstklare skoger
gløder i kveldssolens brann
skogens smykke før natten
mykt i skogbunnens fang
blod ifra sommerens hjerte
drypper i moldstemt klang
lyngen er malt under himmelen
der luften er høy og klar
den kneiser i gulltonevrimmelen
før høsten falmer og drar
den strutter stolt over skrenter
lener seg mykt mot mitt sinn
som varme trøstende fingrer
stryker et hutrende kinn
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar