Superlørdag....

Selv om det ikke føltes som de skulle bli det da klokka ringte 04.45

 lørdag morgen.

Gutta på Kristiansand Gladiators U-19 lag hadde overnattet hos treneren, og mor var takknemlig for å kunne overlate jobben med å få ungene opp på morgenen til ham. Jeg våknet til et øsende regnvær, og pakket sekken med ull og regntøy.

Bussturen med lagbussen inn til Oslo var en stille og rolig affære. Hele gjengen sov, hele turen . Med unntak av de 45 minuttene hvor vi stoppet for å spise frokost. Så sovnet de igjen.

Vel fremme gjorde gutta de de skulle gjøre, og vi  andre tok oss en liten rusletur rundt på Vålerenga. Det var oppholdsvær, men fremdeles grått. 

Men da kampen ble blåst igang, kom sola gjennom, og skapte en flott ramme rundt kampen. Ingen skal si noe på engasjementet på tribunen, vi ropte og hoppet. Dessverre hjalp det ikke helt, det ble tap 21-10. Men Gladiators er det eneste laget som har fått poeng mot Vålerenga Trolls i årets sesong. Og sølv både i serien og i NM, det er bra for et lag med masse nye spillere.

Min gode venninne Trine-Lise tok med seg mann og barn og hjalp oss å heie. Og da er de viktig å få tatt noen bilder som de kan vise frem etterpå.

Bussturen hjem var litt mer livlig, spesielt etter at de hadde fått i seg litt mat igjen.

Kvart på tolv i natt var vi hjemme igjen. En lang dag, men en flott dag. Tusen takk til folka rundt laget, og spesielt til Hege som ordner så godt opp og passer på alle sammen, inkludert oss foreldre. 

Og takk til laget for god innsats og god underholdning. Dere er GOE!!!!

Ingen kjenner dagen....

....og det gjorde ikke jeg heller. Men dagen kom, og den kom så alt for fort. For meg kom den som et sjokk. Du valgte å ikke fortelle meg at det ikke var noe håp. Når jeg spurte sa du at utsiktene var gode. Jeg vet nå at det ikke var sant, du sa det for å skåne meg.....

Så jeg trodde jeg hadde god tid. Tid til å besøke deg, tid til å strikke ferdig de lilla sokkene dine, tid til å prate med deg om alt det vi pleide å prate om....

Og plutselig hadde vi ikke den tiden mer.

Du kalte vennskapet vårt for et regnværsvennskap. Når livet gikk på skinner for oss, så hadde vi ikke så mye kontakt. Da var det noen kommentarer og liker på FB og en melding i ny og ne. Men når veien ble humpete og verden ble grå, DA trengte vi hverandre. Da var det timesvis med telefoner, skogsturer og de alvorlige samtalene. Du var der alltid for meg, og jeg håper og tror at du opplevde det på samme måte.

Sånn har det vært i 14 år.......

Du hadde et liv med mange utfordringer. Flere enn noen skulle behøve å ha. Men helt frem til det siste så beholdt du din styrke, din galgenhumor og din omsorg og omtanke for menneskene rundt deg.

Vi som var så heldige å bli tatt vare på av deg, har lært mye.

Det aller viktigste du har lært meg er at å være sterk ikke er å klare alt selv. Styrke er å be om hjelp når man ikke klarer mer, la andre mennesker få slippe til å hjelpe med å bære byrden.

Takk for den du var. Takk for at du lot meg og ungene bli en del av din "familie". Takk for at du kjeftet på meg når jeg syntes for synd på meg selv. Takk for at du tørket tårene mine når det trengtes. Takk for at du gav meg muliigheten til å hjelpe deg når du trengte noen.

Takk  min omsorgsfulle, gale, jålete, ærlige og fandenivoldske venn.

Jeg lover å være der for dine barn og barnebarn når de trenger meg.

Og jeg kommer fortsatt til å snakke med deg når jeg møter på humper i veien, du blir ikke kvitt meg!!!!

Hvil i fred

Høsten er her

.....og noen er klar for både høst og vinter. Har som vanlig planer om en skikkelig vintergarderobe til meg selv, men det gjennstår å se om jeg får tid. Imens får de andre kose seg i varme plagg :-)

Linda har fått Mariustunika, etter hennes egen ide med plissekant nederst, og lange armer

Og når mamma Linda får, må jo Ina få samme

Se så fine de ble :-)

Og så må jeg jo holde min sønn varm på beina så han ikke får fravær fra skolen

Høst betyr også flotte farger i naturen, og skal man få bilder av det må man ut på tur

En nydelig tur i Jegers i går

Flott tur i Åseral for et par uker siden

Og mat er viktig når man er på fjelltur, ikke sant Kirsten?

Nyt høsten alle sammen, snart kommer snøen...

Lakkenstova

I prosessen med at Heidi gjør ting hun aldri har gjort før, og beveger seg utenfor komfortsonen sin var vi denne helgen kommet til FJELLTUR!!!!

Snille turvenner hadde lovet at dette var noe jeg kunne klare, og det gjorde jeg. Jeg er jo god på å gjøre ting hvis jeg bare får belønning, og det har jo folk skjønt. Belønningen denne gang var 3 retters middag, riktig nok delvis laget av meg selv siden jeg var med i kokkekomiteen.

Fjellet har begynt å ikle seg høstfarger, og selv om det duskregnet hele veien opp til hytta var det en flott tur.

Flott natur og nydelige farger.

Maten var fenomenal. Bruchetta med reker til forrett, helstekt indrefilet med potetmos og rødvinssaus til hovedrett og riskrem til dessert. Har dessverre ikke bilde av riskremen, det skyldes at fotografen var så mett når vi kom så langt at fotografering helt ble glemt. Det kan også skyldes rødvinen som ble konsumert både under matlagingen og under måltidet.

21 mennesker ble bespist, men ikke allle ønsker å bli lagt ut på bloggen min, så dere får bare se for dere in hel gjeng med fantastisk hyggelige personer som koste seg med god mat, god drikke og godt selskap.

Ikke alle kjente hverandre fra før, så turen ble en flott måte å bli kjent med nye mennesker på, i tillegg til å knytte båndene tettere med de vi kjente fra før.

Frøken Fryd og jeg koste oss masse på tur, og var fornøyd med hele oppholdet inkludert natta vi tilbrakte i hunderommet i sikringsbua. Hva gjør man ikke for å slippe å sove i samme rom som 15 andre :)

Vi fant både gjørmehull å plumpe ned i, og frosker å kysse.....men endte tilslutt opp med hverandre som vanlig. 

Takk for turen alle sammen, både gamle og nye kjente. 

Jeg skal krype tilkøys med en muskelavslappende innabords. Kroppen kjenner at den har gått på fjelltur for FØRSTE gang, bært sekk for FØRSTE gang og sovet i turisthytteseng for FØRSTE gang. Og for prinsessa på erta er det å ikke sove i egen seng alltid en utfordring.

MEN ALLE VAR ENIGE OM AT DET HADDE VÆRT EN FIN TUR!!!!!

Siste dans

Endelig var dagen kommet.....7mnd siden billettene ble kjøpt. 7 mnd har de ligget i bunken med Kaizersbilletter. Bunken har blitt mindre og mindre, og tilslutt var det bare to billetter igjen. Til avskjedskonserten. Vi har telt måneder, uker og tilslutt dager.....mamsen og junior på tur igjen :-)

Dagen begynte veeeeldig tidlig. Fri fra jobb, og så man opp for å få junior på skolen. Ingen bra start for mor. Litt dårlig samvittighet for å ta ham fri fra skolen for å gå på konsert, så da var det viktig at han fikk med seg halve dagen ihvertfall. Forsøket på å sove litt til etter han var gått gikk ikke så bra. Reisenerver kanskje? Bagen pakket, ikke så mye man trenger for et døgn i Stavanger. Toalettsaker, billetter til tog og konsert, lesestoff og strikketøy. Da har man det.

Svett venting på togstasjonen, junior er sein som vanlig og tar ikke telefonen. Egentlig ikke så seint ute, men jeg liker ikke siste liten....

Endelig på plass på toget, 3 timer og 20 min til vi er fremme. Strikking, lesing, småprat og soving. Utrolig hva man rekker. 

Gikk greit å finne hotellet. Innsjekking, ut å leite etter litt mat. Vi har ikke så god tid, og ender opp på Deli de Luca. Greit nok det, konsertsommerfuglene er på plass, så det er ikke mye rom igjen til mat. Buss ut til DnB Arena. Følger strømmen av andre som skal på konsert og finner greit frem. 

Ikke så mye kø, og dørene åpner presis kl 18. Og så stiger vi inn i Kaizers univers. Hele området er gjort om til en kulisse. Med fotosutstilling, artister og diverse underholdningsinnslag. Mor har lyst til å vandre rundt å suge inn atmosfæren.....junior er mer opptatt av å komme seg inn i salen og få en plass helt foran med scenen. Så da blir mor, som skal sitte på tribunen overlatt til seg selv. I 3 timer......

Titter inn på scenen.....første og siste gang jeg ser en ishockeyhall med lysekroner tror jeg

Går inn for å finne ut hvor jeg skal sitte. Har kjempefin plass, full oversikt og passe nærme. Setter meg ned....ikke mange andre på tribunen. Men på gulvet foran scenen begynner det å komme folk. De mest ihuga fansene er på plass, og jeg ser flere jeg har sett tidligere. Får SMS fra sønnen om at han er godt plassert.

Klokka er 18.15 og den harde kjerne er på plass

Hadde fått klar beskjed om at det ikke var aktuelt å ta med meg strikketøyet, men en bok fikk jeg til nød lov å ta med. Så da satt jeg der da, på en nesten folketom tribune og leste Anne Holt. Tuslet og strakk litt på beina innimellom, et par dobesøk og kjøp av drikke. Begynte å bli trøtt, og tenkte at dette blir en lang kveld. Satt nesten der og tenkte at jeg skulle like godt latt ham gå aleine, for dette var kjedelig.

Kl 20 kom oppvarmingsbandet på scenen. Nå hadde det kommet flere på tribunen også, og boka var lagt bort. Real Ones skaper stemning og det begynner å bli fullt. 5000 mennesker, stemningen bygger seg opp.

Presis kl 21 kommer de. Og hallen eksploderer....

Og plutselig er alle tanker om å kjede seg borte. Det er lyd, det er lys, det er stjernehimmel, bilder, oljefat, knuste glass, allsang, svette og tårer. Det er en helt utrolig stemning, og selv om jeg er aleine der på tribunen så føles det ikke sånn. Alle synger og lar seg dirigere av Jan Ove. Vi spiller med på alle hans kommandoer. Vi står oppe og setter oss når han sier det. Vi lyser med mobilen, vi vaier med armene, vi klapper

Vi lar oss lede inn i Kaizers univers, og vi elsker det. Og vi vil ikke det skal slutte......3 timer spiller de, og det uten en pause. 53 sanger.....ikke mange som gjør dem det etter.

Og så er det slutt......og vi er fornøyde, og litt tomme.....

Kommer oss med siste buss inn til byen igjen, ingen steder å få kjøpt mat. Sjokolade og chillinøtter i resepsjonen blir maten vår. Totalt utslåtte legger vi oss. 

Litt delte følelser nå som vi er hjemme igjen. Det har gått mye penger til Kaizers de siste årene, kanskje vi skal bruke dem på ferie nå fremover......Tanker om hvor heldig jeg har vært som har fått lov å dele dette med min sønn. At han har ønsket å dra på mora si på disse konsertene. Og ikke bare fordi at han ikke har vært gammel nok til å komme inn aleine på noen av dem, men fordi han faktisk har hatt lyst til å ha meg med, å dele denne greie med meg. Det er vel kanskje siste gangen jeg får lov til det.....

Så det har vært verd pengene, og tiden. Og musikken har vi jo fremdeles.

Denne spilte de ikke, dette er min absolutte favoritt. Så da deler jeg den her med dere istedet.

Perfekt i en drøm

http://www.youtube.com/watch?v=-l-bQqvVPms

August-strikking

Fremdeles går det litt treigt å få lagt ut noe her. Er liksom ikke helt i bloggemodus for tiden.

Så da blir det kort og godt strikkeriene fra august denne gangen. 

Et teppe til nyfødtavdelingen i Kristiansand, denne gangen strikket i Duo

mariusgenser str S, strikket i Smart. Gave til en konfirmant

Og så den vanlige høstladningen med pannebånd til "storeSilje". Strikket i Lima

Det er nye bestillinger på pinnene, og enda flere på listen over bestilinger. Så arbeidsledig blir man ikke

Fra deltids til heltids....

Etter 5 år som helgemamma, har jeg nå vært gjennom min første måned som heltidsmamma igjen. Litt rart og uvant, men veeeeeldig godt.

Helt knirkefritt er det jo ikke, er jo tross alt litt annerledes å dele hus med en 15 åring enn det var med en 10 åring som syntes at mora igrunnen var litt kul. Det er vel ikke akkurat ordet han vil bruke nå, men det går i grunnen over all forventning.

Mors dystre tanker om at fjernkontrollen var tapt, og at alenetid kunne man se langt etter har grundig blitt gjort til skamme. Mellom skole, jobb, trening for oss begge to, venner og sosiale aktiviteter så er det faktisk helt motsatt. Jeg synes jeg ser alt for lite til ham. Og så jeg som kjøpte 2 like sofaer sånn at vi kunne ha 1 hver......må nok bytte rundt på putene iblant her, slik at ikke den ene blir mer slitt enn den andre.

Noen utfordringer er det jo selvfølgelig. 

Vi jobber blant annet litt med forståelsen av hva hemper på håndklær skal brukes til....

Litt uenighet om hva som er ryddig og ikke ryddig kan jo også være en utfordring. Vi er ikke helt enige der, og når det skal gjøres er jo også noe som vi har litt ulike prioriteringer på.

Leggetider så ut til å skulle bli et problem, men med det aktivitetsnivået han har for tiden, så sovner han på et tidspunkt som gjør at gamla også kan komme seg i seng og få skjønnhetssøvnen sin.

Han synes jeg er alt for pirkete, og at jeg absolutt skal gjøre ting med en gang. Så jeg har litt å jobbe med jeg også. 

Men sånn totalt sett så trives vi godt i sammen, og mor nyter det å ha gutten på plass. Så dette blir veldig bra.

Så heltid anbefales på det sterkeste

Pc-krasj og ny pc

Pcen min krasjet i et av sommerens mange tordenvær. Den begynte å bli gammel, så de var igrunnen helt i orden å få seg en ny. Så nå har jeg brukt 3 kvelder på å finne ut av windows 8, og å få lagt inn alt jeg skal ha på maskinen. Heldigvis hadde jeg tatt backup for en månedstid siden, så det var ikke så mye som ble borte. Litt bilder er borte, men i disse tider hvor man deler det meste både på FB og på Instagram, så har jeg klart å få samlet det meste igjen.

Så da blir det en liten billedkavalkade av en sommer som har vært helt nydelig. 3 uker med strålende solskinn har vi ikke vært bortskjemt med de siste årene, så det har vært høy nytelsesfaktor

Sommernegler må til

Alene på stranda en tidlig morgen

Litt besøk på ettermiddagen

En hyggelig kveld med gode venner og naboer

Familiehygge på brygga

ost, kjeks og vin hos naboen

Alt man trenger for en flott dag i hagen

Og i hagen vokser og gror det

Og på kvelden har det vært deilig å slappe av i sofaen med strikketøyet. Dessuten var det 2 uker av ferien hvor det ikke var strandvær, og det var i tillegg Tour de France på tv. Perfekt til strikking :-)

Sitteunderlag i Friidsgarn, klart til høstens turer

3 tepper til nyfødtavdelingen i Kr.sand. Nyttig bruk av restegarn

Restesokker til Kristian

Restesokker til Mathias

Jakke til meg selv for en gangs skyld, strikket i Nepal

Og selvfølgelig en Marius, denne gang til Caroline

Nå nærmer høsten seg, men ser ikke så mørkt på dette etter en sånn sommer. Den kan jeg leve lenge på.

Og med en pc som virker, blir det kanskje litt mer oppdateringer her også.

Sommerferie

Med drømmer om lange late dager på stranden, lyse og varme kvelder på terassen, grilling og masse kos...........

Men som vanlig når jeg har ferie, så er virkeligheten helt annerledes. 1 uke er gjennomført, stranden har ennå ikke blitt besøkt. Grilling har vi gjort, men vi spiste inne.

Skikkelig mislykket 1.uke liksom.....eller kanskje ikke. Ferie er jo å gjøre noe annet enn det en gjør til vanlig, og der har vi full pott.

Pakke ned og vaske ned en leilighet er ihvertfall ikke noe jeg gjør til vanlig.Og så har jeg jo noe å se frem til i 3.uka av ferien, for da skal masse møbler flyttes inn i 7 etg i ei blokk. Jeg ønsker oss lykke til.

Heldigvis er det også andre ting som skjer.

Ravnefest med gutta boys er jo helt topp. Når de atpåtil får tatt bilde sammen med heltene fra Kaizers, så er kvelden reddet og mer til 

Når gutta ikke er 18 år, så må de ha med verger på konsert. Og vergene tar oppgaven veldig seriøst, og vagler seg på et teppe litt på kanten, med full oversikt over alt som skjer

Liss demonstrerer her alternativ måte å drikke vin på

Vi bor i en by hvor det skjer masse om sommeren. Internasjonal Kulturfestival med musikk og mat fra en haug med land. Kan jo ikke bli bedre. Jeg var mett både av mat og inntrykk da jeg kom hjem derfra. 

Linselusa Kjell klarte å snike seg med på bildet av Start-spillerne som danser Salsa på scenen. 

Jeg har også fått meg husdyr, noe mine barn ikke er så begeistret for

Og for å toppe det hele denne første uka av ferien....mor gjør ting hun ikke gjør ellers..

Stryker klær. Jammen med godt at det er Tour de France akkurat nå. Så har jeg noe å se på mens strykingen foregår. Ikke akkurat min favorittaktivitet, men det må gjøres, og haugen var blitt VELDIG stor

Har hørt noen rykter om at det skal bli litt finvær i siste delen av ferien, men føler meg ikke helt sikker på at det slår til. Så det kan jo faktisk tenkes at jeg får malt litt her og der, og lest noen flere bøker, og strikket litt, og sett på mer sykling og........

Men aller helst ønsker jeg meg litt sol......

Junistrikk

Ikke så mye, men jammen tok det sin tid. 

Spesielt denne. Gøy å strikke, men tok laaaang tid. Godt da å få tilbakemelding på at kunden er fornøyd og at den passet fint

Samme damen trengte nye sokker, og hadde ønsket seg disse "Vårsokkene" fra Hillesvåg. De gikk ganske fort å strikke, tykt garn og tykke pinner. Blir nok flere av disse etterhvert.

En Mariusgenser er på pinnene, vel egentlig nesten ferdig. Men siden jeg ikke klarte å fullføre den i juni, kommer det bilde neste mnd.