Endelig var dagen kommet.....7mnd siden billettene ble kjøpt. 7 mnd har de ligget i bunken med Kaizersbilletter. Bunken har blitt mindre og mindre, og tilslutt var det bare to billetter igjen. Til avskjedskonserten. Vi har telt måneder, uker og tilslutt dager.....mamsen og junior på tur igjen :-)
Dagen begynte veeeeldig tidlig. Fri fra jobb, og så man opp for å få junior på skolen. Ingen bra start for mor. Litt dårlig samvittighet for å ta ham fri fra skolen for å gå på konsert, så da var det viktig at han fikk med seg halve dagen ihvertfall. Forsøket på å sove litt til etter han var gått gikk ikke så bra. Reisenerver kanskje? Bagen pakket, ikke så mye man trenger for et døgn i Stavanger. Toalettsaker, billetter til tog og konsert, lesestoff og strikketøy. Da har man det.
Svett venting på togstasjonen, junior er sein som vanlig og tar ikke telefonen. Egentlig ikke så seint ute, men jeg liker ikke siste liten....
Endelig på plass på toget, 3 timer og 20 min til vi er fremme. Strikking, lesing, småprat og soving. Utrolig hva man rekker.
Gikk greit å finne hotellet. Innsjekking, ut å leite etter litt mat. Vi har ikke så god tid, og ender opp på Deli de Luca. Greit nok det, konsertsommerfuglene er på plass, så det er ikke mye rom igjen til mat. Buss ut til DnB Arena. Følger strømmen av andre som skal på konsert og finner greit frem.
Ikke så mye kø, og dørene åpner presis kl 18. Og så stiger vi inn i Kaizers univers. Hele området er gjort om til en kulisse. Med fotosutstilling, artister og diverse underholdningsinnslag. Mor har lyst til å vandre rundt å suge inn atmosfæren.....junior er mer opptatt av å komme seg inn i salen og få en plass helt foran med scenen. Så da blir mor, som skal sitte på tribunen overlatt til seg selv. I 3 timer......
Titter inn på scenen.....første og siste gang jeg ser en ishockeyhall med lysekroner tror jeg
Går inn for å finne ut hvor jeg skal sitte. Har kjempefin plass, full oversikt og passe nærme. Setter meg ned....ikke mange andre på tribunen. Men på gulvet foran scenen begynner det å komme folk. De mest ihuga fansene er på plass, og jeg ser flere jeg har sett tidligere. Får SMS fra sønnen om at han er godt plassert.
Klokka er 18.15 og den harde kjerne er på plass
Hadde fått klar beskjed om at det ikke var aktuelt å ta med meg strikketøyet, men en bok fikk jeg til nød lov å ta med. Så da satt jeg der da, på en nesten folketom tribune og leste Anne Holt. Tuslet og strakk litt på beina innimellom, et par dobesøk og kjøp av drikke. Begynte å bli trøtt, og tenkte at dette blir en lang kveld. Satt nesten der og tenkte at jeg skulle like godt latt ham gå aleine, for dette var kjedelig.
Kl 20 kom oppvarmingsbandet på scenen. Nå hadde det kommet flere på tribunen også, og boka var lagt bort. Real Ones skaper stemning og det begynner å bli fullt. 5000 mennesker, stemningen bygger seg opp.
Presis kl 21 kommer de. Og hallen eksploderer....
Og plutselig er alle tanker om å kjede seg borte. Det er lyd, det er lys, det er stjernehimmel, bilder, oljefat, knuste glass, allsang, svette og tårer. Det er en helt utrolig stemning, og selv om jeg er aleine der på tribunen så føles det ikke sånn. Alle synger og lar seg dirigere av Jan Ove. Vi spiller med på alle hans kommandoer. Vi står oppe og setter oss når han sier det. Vi lyser med mobilen, vi vaier med armene, vi klapper
Vi lar oss lede inn i Kaizers univers, og vi elsker det. Og vi vil ikke det skal slutte......3 timer spiller de, og det uten en pause. 53 sanger.....ikke mange som gjør dem det etter.
Og så er det slutt......og vi er fornøyde, og litt tomme.....
Kommer oss med siste buss inn til byen igjen, ingen steder å få kjøpt mat. Sjokolade og chillinøtter i resepsjonen blir maten vår. Totalt utslåtte legger vi oss.
Litt delte følelser nå som vi er hjemme igjen. Det har gått mye penger til Kaizers de siste årene, kanskje vi skal bruke dem på ferie nå fremover......Tanker om hvor heldig jeg har vært som har fått lov å dele dette med min sønn. At han har ønsket å dra på mora si på disse konsertene. Og ikke bare fordi at han ikke har vært gammel nok til å komme inn aleine på noen av dem, men fordi han faktisk har hatt lyst til å ha meg med, å dele denne greie med meg. Det er vel kanskje siste gangen jeg får lov til det.....
Så det har vært verd pengene, og tiden. Og musikken har vi jo fremdeles.
Denne spilte de ikke, dette er min absolutte favoritt. Så da deler jeg den her med dere istedet.
Perfekt i en drøm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar