Det var på tide...

Endelig ble det tid til en genser til min datter. Hun har ønsket seg en lenge, men det er jo typisk det at det er til sine egne man strikker minst.

Nå passet det ekstra godt å få gjort det, siden hun har bursdag om ei uke.

Broren vil også ha, så da blir det forhåpentligvis tid til en til ham også før sommeren ihvertfall :)

Denne er str M, strikket i Rubin

Litt lei av lyseblått...

Det er det kanskje flere som er, etter 2,5 uke med OL-luer opp og i mente. Men fasongen er fin, så jeg måtte prøve på ei i en annen farge.

Jeg brukte Nepal fra drops, så den ble litt tykkere. Brukte samme maskeantall og heklenål, og det funket bra det. Den ble litt større, men det synes jeg egentlig bare var greit

Det blir kanskje flere av disse etterhvert, men nå er jeg klar for å strikke litt igjen.

Bestillingslisten har fremdeles noen oppgaver på lur, og første ut var en topp.

Denne skulle egentlig strikkes i Karisma fra Drops, men hun om skulle ha den ville ha Soft Alpakka fra Sandnes. Gikk helt greit det også. Oppskriften har stått i et Allers for en stund siden, så jeg vet ikke hvor man kan få tak i den nå.

Nå er det en ny Marius på pinnene, den gir jeg aldri opp. Blir nok noen av dem i år også.

Da var det slutt....

.......for denne gang.

Snakker selvfølgelig om OL. Som rimelig stor sportsidiot har de vært noen hektiske uker. 

Det er jo så mye som må ses, og hverdagen står jo ikke stille fordi om det er OL.

Har fått med meg det meste, om enn ikke i detaljer. Har jo en jobb som må gjøres uavhengig av hva som skjer i sportens verden. Heldigvis jobber jeg i en kommune som lot oss se på OL og stoler på at vi allikevel jobber. Så da har det surret og gått på pcen i bakgrunnen, og jeg har kunnet få med meg standplasser og spurtdueller live.

Nå er jeg helt utmattet. Som vanlig så spruter tårene og klumpen i halsen er kjempestor når de norske gjør det bra. Først griner jeg litt når de går i mål, så griner jeg litt når de får blomster, og så griner jeg litt når de får medaljer. Og nå fremover kommer jeg til å grine hver gang vi skal gjennoppleve det som har skjedd. Egentlig litt godt at vi hadde en smørekrise midt inni der. Fikk liksom tatt meg inn litt igjen da, når det var noen andre som vant. 

For jeg griner ikke når vi taper, bare når det går bra.

Jeg var fast bestemt på å ikke hekle OL-lue. Har en sånn greie med det å lage akkurat det samme som andre lager. Men så var det jo noen som spurte da......og så var det flere som spurte. 

Så her er min OL-kavalkade:

Den som satte det i gang. Den gikk til en dame på Hånes. 

Og så ville Marianne ha en.....

Og da ville Monica også ha en

Ellinor ville også ha....

Disse ble heklet i Rubin

Sapna måtte jo også få....

Og det måtte Linda også.

De to siste er heklet i Falk

Satser på at det nå er slutt. Har fått forespørsel om 3 til, men er tom for garn og har andre bestillinger liggende, så jeg tror jeg står over det.

Da er det bare å legge se i trening til neste store sportsbegivenhet, det krever sin kvinne å ha kondis til dette.

Bråstopp og smittefare...

Var jo godt i gang med å hekle pulsvarmere av restegarn, og planen var å fortsette med det til garnet som skal brukes i neste bestilling kommer i posten.

Men så var det denne smitteeffekten da.....Håndarbeidssider og blogger domineres av en ting akkurat nå, og det er OL-lua. 

Diverse oppskrifter er laget og lagt ut, og butkkene er tomme for lyseblått garn. Jeg pleier å være veldig flink til å IKKE lage det som alle andre lager. Ikke har jeg laget Dortegenser, ikke har jeg laget Dalekjole, ikke ølvotter.....dillene er mange.

Og jeg skulle selvfølgelig IKKE lage OL-lue.

Men så var det den greia med å si nei da når noen spør pent....

Så her er min. 

Men den er ikke helt som de andres altså....jeg har ihvertfall ikke hørt om noen andre som har heklet i Rubin.

Grunnen til garnvalget mitt er rett og slett at det var eneste garnet som ikke var utsolgt i lyseblått. 

Jeg brukte oppskriften fra Dottie Dee

Tok opp igjen et par ganger, til jeg fant det maskeantall og størrelse på heklenål som passet for meg. Jeg endte opp med nr. 5. Da ble den akkurat passe til meg, tror jeg har sånn nogenlunde standardstørrelse på hodet mitt :)

Denne er bortbestilt og jeg håper den passer. Har nå begynt på en med heklenål 5,5. Den blir litt større, og jeg er spent på å se om den også passer meg. Ikke at det spiller noen rolle egentlig, for den er også bortbestilt.

Kan nok være at jeg lager en til meg selv også....men jeg tror faktisk at jeg vil ha helt annen farge. Men fasongen på lua likte jeg.

Og forresten, før jeg ble smittet fikk jeg unna noen par til med pulsvarmere.

Begge heklet i Drops alpaca

På tide å bruke opp restene....

Kurven med rester av alpakka begynner å bli full. Så mens jeg venter på garn til neste bestilling passer det jo greit å få brukt opp litt av dette. Det er stort sett NESTEN et nøste i hver farge, så pulsvarmere er nå på programmet.

1 par ut:

Dropsmønster 104-14 i Drops alpakka

Vanskelig å få helt rett farge på bildet, så da la jeg inn et bilde fra fargekartet i hjørnet for å vise den rette fargen.

Bakerens barn og brød og sånt.....

Blir vel fort det samme med strikkerens barn kanskje....

Ihvertfall her hos meg. Stadig oppdrag for andre, og ikke tid til å strikke hverken til meg selv eller mine barn. Så en gang i blant må jeg bare ta tak og rett og slett GJØRE det.

Junior er veldig glad i ullsokker, og mor leverer

Disse er strikket i Per Gynt, kanskje ikke det beste til sokker når jeg gjelder slitestyrke. Men jeg hadde 3 nøster av dette etter en genser, så da var det greit å bruke det til noe.

Og 16-åringer som ligger i senga og trykker på diverse duppeditter sliter jo ikke så veldig på sokkene :)

Min lengste Marius

Dette må være den lengste Mariusen jeg noen gang har strikket, og kommer til å strikke. Det holder med en sånn, designeren skal få lov å være den eneste som har denne, ihvertfall strikket av meg.

Hva jeg gjør hvis den ikke passer tør jeg ikke tenke på en gang......

Jeg liker ikke å trene jeg.....

Det er det vel ingen som kjenner meg som er i tvil om. For jeg liker nemlig ikke å bli svett og andpusten, og det blir man jo når man trener.

Dette har liksom vært sannheten for meg. Ikke liker jeg å gå tur heller......eller er det sånn?

Noe har skjedd. Å gå tur har jeg bare måttet innrømme for meg selv at jeg visstnok liker allikevel, til og med i all slags vær. Jeg har flyttet noen grenser der, har tilogmed dilta etter på tur i fjellet og sovet på Turisthytte. Nevnte jeg at jeg heller ikke liker å sove andre steder enn i min egen seng? Og ihvertfall ikke på samme rom med noen andre?

I det siste har jeg også prøvd ut forskjellige treninger. Eller....det har jeg jo egentlig gjort i mange år. Jeg har en god samling med dvder med forskjellig trening. Jeg har strikk og matte og litt andre duppeditter. Jeg har hatt romaskin, ergometersykkel, tredemølle, rokkering......Alt er gøy, en liten stund. 

Jeg har hatt medlemskap på ulike treningssenter. Jeg har prøvd aerobic, step, sirkeltrening, spinning, corebar, apparater......MØE!!!!

Så kommer det perioder hvor jeg ikke rekker planlagte timer pga jobb eller familie eller ferie eller møter eller sykdom eller......vilje.....Og så er jeg støttemedlem igjen.

Da sitter jeg hjemme i sofaen og tenker at jeg egentlig har lyst til å trene, men at jeg ikke har tid, ikke orker å ut å kjøre igjen, at jeg må vente til ei stund etter jeg har spist og da blir det så seint og da.....

Etter å ha kjent på den følelsen noen ganger, at jeg egentlig har lyst til å trene, må jeg kanskje revurdere den SANNHETEN jeg har levd med. Kanskje jeg ikke misliker å trene, kanskje jeg bare er litt sær?

Jeg LIKER nemlig å trene ALENE. At ingen hører at jeg puster som en hval, at ingen ser at jeg er lilla i trynet, selv om vi bare er på oppvarmingen. At ingen ser at jeg ikke klarer å holde takten, at jeg løfter venstre arm når instruktøren sier høyre, at jeg mister balansen når jeg står på venstre fot, at høyre hofta er dønn stiv og ikke klarer å gjøre det den egentlig skal.

Jeg liker at jeg kan veksle mellom forskjellige type timer, alt etter hvor mye tid og motivasjon jeg har, eller hvor det gjør vondt akkurat den dagen.

Og jeg liker å gjøre det hjemme. Så slipper jeg å kjøre ut igjen, finne parkeringsplass, sette meg fast i døra fordi jeg aldri klarer å huske at det er for trangt å gå igjennom med treningsbagen på siden av meg. 

Og jeg slipper å se på alle de som er så mye flinkere enn meg, som ser ut som de har masse viljestyrke, og som om de faktisk har vært der hele dagen og ikke er svette en gang.

Så da har sære Heidi fått seg et medlemskap på livegym.no. Meldte meg inn på onsdag og har trent hver eneste dag etter det. Til nå har jeg prøvd avspenning (sov godt den natta), Zumba (ikke min greie), Yoga med fokus på skuldrer og rygg (latterkrampe sammen med min datter) og Styrke med vekter ( tungt, men ei bra økt).

Og det er masse andre ting å prøve. Så da gjennstår det å se da, om dette også mister nyhetens interesse, eller om jeg faktisk klarer å holde meg her. Satser på det, både kropp og sjel har behov for det kjenner jeg.

Nesten innesnødd

Aner ikke hvor mye snø som har kommet, men det har tatt endel timer å flytte på den.

Ikke noe å gjøre med det, bare å vente på bedre tider. Mens vi venter blir det jo tid til litt strikking. 

Så da er årets 2. mariusgenser ferdig. Gikk litt raskere med denne i str 2 år enn den forrige som var i L.

Brukt Rubin  denne.

Det skal visst komme enda mere snø, så jeg legger like godt opp til neste Mariusprosjekt med det samme. 

Det blir litt spennende, her skal det strikkes et design kreert av hun som skal ha den :-)

Årets første bestilling ferdig

Og det er vel ikke noen overraskelse at det ble en Mariusgenser.

Jeg pleier å si nei til å strikke den klassiske varianten, siden jeg ikke er noe særlig god venn med symaskinen, og derfor ikke liker monteringen.

Men når en trofast kunde spør pent, og atpåtil sier at hun kan ta monteringen selv, kan jeg jo ikke si nei.

Så nå får siste barnebarnet også Mariusgenser.

Denne er str L, og den er strikket i Per Gynt garn. Mange år siden jeg har strikket i det garnet, og jeg liker det ikke noe særlig. Men det gir et fint resultat, og kundens ønsker er det viktigste.

Så da gjennstår det bare å se hvor mange Mariusprosjekter det blir i 2014 da :-)