Jeg liker ikke å trene jeg.....

Det er det vel ingen som kjenner meg som er i tvil om. For jeg liker nemlig ikke å bli svett og andpusten, og det blir man jo når man trener.

Dette har liksom vært sannheten for meg. Ikke liker jeg å gå tur heller......eller er det sånn?

Noe har skjedd. Å gå tur har jeg bare måttet innrømme for meg selv at jeg visstnok liker allikevel, til og med i all slags vær. Jeg har flyttet noen grenser der, har tilogmed dilta etter på tur i fjellet og sovet på Turisthytte. Nevnte jeg at jeg heller ikke liker å sove andre steder enn i min egen seng? Og ihvertfall ikke på samme rom med noen andre?

I det siste har jeg også prøvd ut forskjellige treninger. Eller....det har jeg jo egentlig gjort i mange år. Jeg har en god samling med dvder med forskjellig trening. Jeg har strikk og matte og litt andre duppeditter. Jeg har hatt romaskin, ergometersykkel, tredemølle, rokkering......Alt er gøy, en liten stund. 

Jeg har hatt medlemskap på ulike treningssenter. Jeg har prøvd aerobic, step, sirkeltrening, spinning, corebar, apparater......MØE!!!!

Så kommer det perioder hvor jeg ikke rekker planlagte timer pga jobb eller familie eller ferie eller møter eller sykdom eller......vilje.....Og så er jeg støttemedlem igjen.

Da sitter jeg hjemme i sofaen og tenker at jeg egentlig har lyst til å trene, men at jeg ikke har tid, ikke orker å ut å kjøre igjen, at jeg må vente til ei stund etter jeg har spist og da blir det så seint og da.....

Etter å ha kjent på den følelsen noen ganger, at jeg egentlig har lyst til å trene, må jeg kanskje revurdere den SANNHETEN jeg har levd med. Kanskje jeg ikke misliker å trene, kanskje jeg bare er litt sær?

Jeg LIKER nemlig å trene ALENE. At ingen hører at jeg puster som en hval, at ingen ser at jeg er lilla i trynet, selv om vi bare er på oppvarmingen. At ingen ser at jeg ikke klarer å holde takten, at jeg løfter venstre arm når instruktøren sier høyre, at jeg mister balansen når jeg står på venstre fot, at høyre hofta er dønn stiv og ikke klarer å gjøre det den egentlig skal.

Jeg liker at jeg kan veksle mellom forskjellige type timer, alt etter hvor mye tid og motivasjon jeg har, eller hvor det gjør vondt akkurat den dagen.

Og jeg liker å gjøre det hjemme. Så slipper jeg å kjøre ut igjen, finne parkeringsplass, sette meg fast i døra fordi jeg aldri klarer å huske at det er for trangt å gå igjennom med treningsbagen på siden av meg. 

Og jeg slipper å se på alle de som er så mye flinkere enn meg, som ser ut som de har masse viljestyrke, og som om de faktisk har vært der hele dagen og ikke er svette en gang.

Så da har sære Heidi fått seg et medlemskap på livegym.no. Meldte meg inn på onsdag og har trent hver eneste dag etter det. Til nå har jeg prøvd avspenning (sov godt den natta), Zumba (ikke min greie), Yoga med fokus på skuldrer og rygg (latterkrampe sammen med min datter) og Styrke med vekter ( tungt, men ei bra økt).

Og det er masse andre ting å prøve. Så da gjennstår det å se da, om dette også mister nyhetens interesse, eller om jeg faktisk klarer å holde meg her. Satser på det, både kropp og sjel har behov for det kjenner jeg.