Korte turer kan fort bli litt lenger turer...

Og det ble det i dag. 

Skulle bare ut og sjekke om kroppen fungerte full av antihistaminer, og plutselig måtte jeg bare gå litt lenger for å se hva som var videre.....

Det endte med 6 km, og en flott naturopplevelse. Her skal jeg gå flere ganger, og lenger enn dette også.

Angrer litt nå, her jeg sitter med rennende øyne og nese. Men er jo ikke sikkert det var lengden på turen som er årsak til det.

Litt etterslep...

Har vært litt sløv i det siste med oppdatering i bloggen. Får skylde på fint vær, påskeferie og maling av trapp. En god kombinasjon av jobb, kos, turer og avslapping

Strikkinga kommer inn under kos og avslapping

Hentesett til Evas kommende barnebarn

Heklet teppe til NFI Kristiansand

Tur går også inn under kategorien kos og avslapping

Trollstien var turmål en flott dag i påska

Det største prosjektet har vært maling av trapp. Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen når man beveget seg mellom etasjene. Kjedelig å måtte male over bare fordi man kommer borti noe. Men ble fornøyd, så da var det verd den store jobben

Og jammen med klarte vi å dra igang en nabofest i påska også. Det går definitivt inn under kategorien KOS

Hagen er i full gang, det stikker stadig opp nye ting i bedene.

Det var den dagen vi gikk på tur.....

Med en klar plan i mitt hode om hvor vi skulle begynne, og hvor vi skulle ende opp....

Starten gikk greit

Vi begynte opp 1000-trappene i Ravnedalen.

Her følte vi oss fremdeles på trygg grunn. Vi skulle følge den blå løypa til Bærvannet. Etter det var det jo enkelt....

Nå visste vi ikke lenger helt hvor vi var, men vi fulgte fremdeles den blå løypa, så helt på vidda var vi jo ikke. Planen var å komme ned igjen i Baneheia, til et sted vi visste hvor var, og så gå derfra og ned i Ravnedalen igjen....

Men så var det den der retningssansen min da....

Et eller annet sted burde vi nok ha gått til venstre i stedet for til høyre....

For vi endte opp på Krossen :) Ikke så langt unna, men allikevel ikke der vi hadde tenkt.

Så da fikk vi en litt mer urban slutt på vår tur på heia enn det som var planen. Men vi visste jo ihvertfall hvor vi var, og hvordan vi skulle komme oss tilbake til bilen.

Det er jo ikke akkurat første gang jeg havner på ukjente stier, men det er første gang jeg har dradd med meg Liss på disse tullturene mine. Hun var heldigvis godt forberedt og hadde med både appelsin og kvikklunsj, så vi slapp å sulte på turen.

I tillegg var været flott, og ikke hadde vi noe som ventet hjemme (med unntak av malingen som tørker). Så nå tar vi resten av dagen med ro med verdens beste samvittighet. 

Ut på tur, aldri sur :)

Maratonstrikking...

Fikk en melding i går kveld fra en barndomsvenninne. Hun lurte på om jeg hadde noe "typisk" norsk liggende ferdig, som hun kunne ha med som gaver til Skottland.

Det hadde jeg dessverre ikke, men sa jeg kunne prøve å få ferdig noe.

Hun reiser i morgen tidlig, og ønsket seg vinkartongtrekk med Mariusmønster.

Helst 2 stk, men hvis jeg bare rakk 1 gikk det også bra. Og da måtte jeg jo prøve....

5 timer i går kveld og 9 timer i dag....Jeg rakk det.

Det har ikke blitt gjort noe annet enn å strikke her i dag, men det forsvinner jo ikke. Rakk nesten ikke å spise en gang.

Kjente ikke helt at jeg var sulten før en kollega kom på døra med et påskeegg fra noen av ungene i barnehagen. Må bare innrømme at det forsvant et par stykker av påskegodisene inn i munnen da.

Får gjemme resten....er jo ikke helt påske ennå :)

Gode dager

Akkurat nå har jeg tatt en laaang påskeferie, og bruker rett og slett dagene til det jeg har lyst til. Ungene er i USA med sin far, så jeg har bare meg selv å ta hensyn til.

Selvfølgelig innebærer det litt håndarbeide :)

Jeg har endelig lært meg å hekle bestemor/oldemorsruter. Brukte Nepal fra drops som jeg hadde liggende. Det var ikke nok til et teppe, så da ble det en skikkelig hippievest til meg selv.

Prøver å få brukt noe av garnet jeg har liggende nå som det ikke er noen bestillinger som venter. Dette garnet har ligget på vent en stund, sokkepakke fra Projo. Nå har det endelig blitt til et par sokker i str 39. Garnet er Serenity Socks fra Zen yarn garden.

Begynte forresten ferien min med en tur på spa med gode venninner. Farris Bad kan absolutt anbefales.

Planen er å male litt i ferien min, har en trappeoppgang som trenger litt opgradering. Maling er kjøpt inn, nå gjennstår bare å male......

Men når været er fint er det litt mer fristende å ta seg en tur ut.

Men i dag regner det, og det skal det visst i dagene fremover. Så da blir det nok litt maling etterhvert.

Den ene

En sterk historie på "Mitt lille land" i kveld.

En historie som fikk meg til å gråte, og fikk meg til å tenke.

Den fikk meg til å tenke på et seminar jeg var på for 5 år siden, arrangert av Barns Beste. Det var 3 dager fylt av ulike historier, fortalt av unge mennesker som ikke har hatt den letteste oppveksten....de hadde ulike historier og ulike opplevelser. Men de hadde en ting felles, DEN ENE. Den ene som så dem, som tørket tårene, som tok dem inn for natta, som ga dem mat, som ga dem en klem, SOM SÅ DEM.

Den Ene, som utgjorde den store forskjellen, som gav dem motet og styrken til å klare seg, på tross av....

Det fikk meg også til å tenke på jobben min. På det ansvaret jeg har, overfor kolleger, foreldre og barn. Det gir en klump i magen når jeg kjenner på ansvaret. Tenk om man ikke ser....eller enda verre, ser men ikke handler.....

"Det kan være nok med den Ene som ser og forstår. Men det trengs minst en.Er det en som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet." (Finn Skårderud)

Vi kan alle være den Ene. Men det krever at vi ikke bare ser, men at vi også handler på det vi ser. At vi er der og at vi tør å være der. Vi kan være der som fagpersoner og som private, det viktige er at vi våger å bry oss, våger å rekke ut hånda og si "jeg ser deg".

Den Ene

Ta en titt på denne siden her, og gå også inn på denne siden: http://www.unicef.no/denene

Jeg håper jeg kan være der hvis noen trenger meg. Jeg håper jeg kan være der for mine barn, min familie og mine venner når de trenger meg. Jeg håper jeg SER når de trenger meg. Og jeg håper også noen SER meg når jeg trenger det.

Den aller siste bestillingen...

.....er fullført. Nå er det helt tomt på bestilingslista mi, og det er jo litt deilig. Men også uvant, har hatt ting på lista de siste 5 årene.

Topp i Sandnes Soft Alpakka

 Men nå kan jeg få tid både til det jeg har lyst til, og kanskje få brukt opp litt rester. Det skal ihvertfall ikke stå på mangel på garn...

I går kveld prøvde jeg meg på oldermorsruter. Har prøvd det en gang tidligere, men da knakk jeg ikke koden. Det klarte jeg denne gangen. Så kanskje det blir litt sånt fremover. Er så mye jeg har lyst til å lage, så utfordringen blir bare å velge....

Ha en god helg !!!

Litt av hvert....

Litt variert strikking og hekling den siste tiden. Og for første gang på 5 år er det tomt for bestillinger på lista mi. Kanskje det blir tid til å strikke noe av alt det jeg har på "lyst til å strikke"lista mi :)

Mariusleggiser til Caroline. Strikket i Rubin

Rastalue heklet på bestilling. Plass til en del dreads inni her. Heklet i smart

Omslagssjal fra Knitting Room. Strikket i Kilafors Svenskullgarn.

Vi tar en befaring...

Det er visst standardsvaret fra styret i borettslaget. 

Sikkert lurt det mange ganger, men noen ganger er det kjappere å bare gjøre det som skal gjøres når man likevel er der....

I fjor vår kappet de trærne mine i hagen, uten at jeg var hjemme. De hadde riktignok vært på en befaring et år i forveien, eller forresten, det var det forrige styret. 

Sånn så det ut.....ikke akkurat vakkert. 

Men ikke så mye å gjøre med det, gjort er gjort.

I løpet av høsten og vinteren har det vært til tider ganske mye vind. Og det har ført til at en del store greiner har enten ramlet ned, eller henger på halv åtte i trærne. 

Siden jeg ikke hadde bedd om at trærne skulle kappes, eller har veldig lyst til å klatre opp å få ned de greinene (ikke lyst til å få dem i hodet heller), syntes jeg det var på sin plass å skrive et brev til styret og be dem om å gjøre jobben ferdig.

Kunne jo selvfølgelig ringt dem.....eller forresten, det vil de jo helst ikke, for de har tross alt ikke tid til å snakke med de som bor her.

Og facebooksiden har de stengt for innlegg, det ble så mange som spurte om ting og klagde på ting der. Mail har de heller ikke, her skal det skrives på papir og legges i postkassa.

Så det gjorde jeg, og i dag fikk jeg svar.

Vi kommer på en befaring for å se om problemet er så stort som du sier 

Det var ikke akkurat det som sto da, men det var tydelig at det var det som var meningen. 

Så da skal de først ha en befaring, for å se om de skal rydde, og så skal de eventuelt rydde. Bortkastet synes jeg da, jeg hadde jo ikke sendt brev hvis det var snakk om noen kvister som lå rundt her.

Men for all del, ta en befaring.

Bare la det gå litt fortere å få ryddet her enn det gjorde å få gitt meg ei ytterdør som fungerte. Det tok 1,5 år. 

JEG HAR NEMLIG PLANER OM Å BRUKE HAGEN MIN I ÅR, OG Å GJØRE EN DEL ARBEID AKKURAT UNDER DE TRÆRNE.

(Lurer forresten på om jeg kan få dem til å bære noen sekker med jord når de først skal bak i hagen allikevel????)

En hjelpende hånd...

Min barndomsvenninnes gamle mor er glad i å strikke til sine barnebarn. Men av og til går det litt i stå, og da ringer hun meg og spør om jeg kan hjelpe å strikke det ferdig.

Og det klarer jeg jo ikke å si nei til, er noe med barndommens minner og de menneskene som var en del av den. Fint å kunne hjelpe litt og "betale" tilbake for den omsorg og varme som hun gav dengang :)

Jeg har strikket fra armdelingen og opp. Vi strikker nokså likt heldigvis, så det ble ikke noe markant skille der jeg overtok. Så da er det bare å krysse fingre for at min barndomsvenninnes datter liker kjolen fra mormor :)

Strikket i Mandarin Petit, str 6 år. Mønsteret er fra Sandnes Mandarin barn, hefte 1204