Litt av hvert....

Litt variert strikking og hekling den siste tiden. Og for første gang på 5 år er det tomt for bestillinger på lista mi. Kanskje det blir tid til å strikke noe av alt det jeg har på "lyst til å strikke"lista mi :)

Mariusleggiser til Caroline. Strikket i Rubin

Rastalue heklet på bestilling. Plass til en del dreads inni her. Heklet i smart

Omslagssjal fra Knitting Room. Strikket i Kilafors Svenskullgarn.

Vi tar en befaring...

Det er visst standardsvaret fra styret i borettslaget. 

Sikkert lurt det mange ganger, men noen ganger er det kjappere å bare gjøre det som skal gjøres når man likevel er der....

I fjor vår kappet de trærne mine i hagen, uten at jeg var hjemme. De hadde riktignok vært på en befaring et år i forveien, eller forresten, det var det forrige styret. 

Sånn så det ut.....ikke akkurat vakkert. 

Men ikke så mye å gjøre med det, gjort er gjort.

I løpet av høsten og vinteren har det vært til tider ganske mye vind. Og det har ført til at en del store greiner har enten ramlet ned, eller henger på halv åtte i trærne. 

Siden jeg ikke hadde bedd om at trærne skulle kappes, eller har veldig lyst til å klatre opp å få ned de greinene (ikke lyst til å få dem i hodet heller), syntes jeg det var på sin plass å skrive et brev til styret og be dem om å gjøre jobben ferdig.

Kunne jo selvfølgelig ringt dem.....eller forresten, det vil de jo helst ikke, for de har tross alt ikke tid til å snakke med de som bor her.

Og facebooksiden har de stengt for innlegg, det ble så mange som spurte om ting og klagde på ting der. Mail har de heller ikke, her skal det skrives på papir og legges i postkassa.

Så det gjorde jeg, og i dag fikk jeg svar.

Vi kommer på en befaring for å se om problemet er så stort som du sier 

Det var ikke akkurat det som sto da, men det var tydelig at det var det som var meningen. 

Så da skal de først ha en befaring, for å se om de skal rydde, og så skal de eventuelt rydde. Bortkastet synes jeg da, jeg hadde jo ikke sendt brev hvis det var snakk om noen kvister som lå rundt her.

Men for all del, ta en befaring.

Bare la det gå litt fortere å få ryddet her enn det gjorde å få gitt meg ei ytterdør som fungerte. Det tok 1,5 år. 

JEG HAR NEMLIG PLANER OM Å BRUKE HAGEN MIN I ÅR, OG Å GJØRE EN DEL ARBEID AKKURAT UNDER DE TRÆRNE.

(Lurer forresten på om jeg kan få dem til å bære noen sekker med jord når de først skal bak i hagen allikevel????)

En hjelpende hånd...

Min barndomsvenninnes gamle mor er glad i å strikke til sine barnebarn. Men av og til går det litt i stå, og da ringer hun meg og spør om jeg kan hjelpe å strikke det ferdig.

Og det klarer jeg jo ikke å si nei til, er noe med barndommens minner og de menneskene som var en del av den. Fint å kunne hjelpe litt og "betale" tilbake for den omsorg og varme som hun gav dengang :)

Jeg har strikket fra armdelingen og opp. Vi strikker nokså likt heldigvis, så det ble ikke noe markant skille der jeg overtok. Så da er det bare å krysse fingre for at min barndomsvenninnes datter liker kjolen fra mormor :)

Strikket i Mandarin Petit, str 6 år. Mønsteret er fra Sandnes Mandarin barn, hefte 1204 

Det var på tide...

Endelig ble det tid til en genser til min datter. Hun har ønsket seg en lenge, men det er jo typisk det at det er til sine egne man strikker minst.

Nå passet det ekstra godt å få gjort det, siden hun har bursdag om ei uke.

Broren vil også ha, så da blir det forhåpentligvis tid til en til ham også før sommeren ihvertfall :)

Denne er str M, strikket i Rubin

Litt lei av lyseblått...

Det er det kanskje flere som er, etter 2,5 uke med OL-luer opp og i mente. Men fasongen er fin, så jeg måtte prøve på ei i en annen farge.

Jeg brukte Nepal fra drops, så den ble litt tykkere. Brukte samme maskeantall og heklenål, og det funket bra det. Den ble litt større, men det synes jeg egentlig bare var greit

Det blir kanskje flere av disse etterhvert, men nå er jeg klar for å strikke litt igjen.

Bestillingslisten har fremdeles noen oppgaver på lur, og første ut var en topp.

Denne skulle egentlig strikkes i Karisma fra Drops, men hun om skulle ha den ville ha Soft Alpakka fra Sandnes. Gikk helt greit det også. Oppskriften har stått i et Allers for en stund siden, så jeg vet ikke hvor man kan få tak i den nå.

Nå er det en ny Marius på pinnene, den gir jeg aldri opp. Blir nok noen av dem i år også.

Da var det slutt....

.......for denne gang.

Snakker selvfølgelig om OL. Som rimelig stor sportsidiot har de vært noen hektiske uker. 

Det er jo så mye som må ses, og hverdagen står jo ikke stille fordi om det er OL.

Har fått med meg det meste, om enn ikke i detaljer. Har jo en jobb som må gjøres uavhengig av hva som skjer i sportens verden. Heldigvis jobber jeg i en kommune som lot oss se på OL og stoler på at vi allikevel jobber. Så da har det surret og gått på pcen i bakgrunnen, og jeg har kunnet få med meg standplasser og spurtdueller live.

Nå er jeg helt utmattet. Som vanlig så spruter tårene og klumpen i halsen er kjempestor når de norske gjør det bra. Først griner jeg litt når de går i mål, så griner jeg litt når de får blomster, og så griner jeg litt når de får medaljer. Og nå fremover kommer jeg til å grine hver gang vi skal gjennoppleve det som har skjedd. Egentlig litt godt at vi hadde en smørekrise midt inni der. Fikk liksom tatt meg inn litt igjen da, når det var noen andre som vant. 

For jeg griner ikke når vi taper, bare når det går bra.

Jeg var fast bestemt på å ikke hekle OL-lue. Har en sånn greie med det å lage akkurat det samme som andre lager. Men så var det jo noen som spurte da......og så var det flere som spurte. 

Så her er min OL-kavalkade:

Den som satte det i gang. Den gikk til en dame på Hånes. 

Og så ville Marianne ha en.....

Og da ville Monica også ha en

Ellinor ville også ha....

Disse ble heklet i Rubin

Sapna måtte jo også få....

Og det måtte Linda også.

De to siste er heklet i Falk

Satser på at det nå er slutt. Har fått forespørsel om 3 til, men er tom for garn og har andre bestillinger liggende, så jeg tror jeg står over det.

Da er det bare å legge se i trening til neste store sportsbegivenhet, det krever sin kvinne å ha kondis til dette.

Bråstopp og smittefare...

Var jo godt i gang med å hekle pulsvarmere av restegarn, og planen var å fortsette med det til garnet som skal brukes i neste bestilling kommer i posten.

Men så var det denne smitteeffekten da.....Håndarbeidssider og blogger domineres av en ting akkurat nå, og det er OL-lua. 

Diverse oppskrifter er laget og lagt ut, og butkkene er tomme for lyseblått garn. Jeg pleier å være veldig flink til å IKKE lage det som alle andre lager. Ikke har jeg laget Dortegenser, ikke har jeg laget Dalekjole, ikke ølvotter.....dillene er mange.

Og jeg skulle selvfølgelig IKKE lage OL-lue.

Men så var det den greia med å si nei da når noen spør pent....

Så her er min. 

Men den er ikke helt som de andres altså....jeg har ihvertfall ikke hørt om noen andre som har heklet i Rubin.

Grunnen til garnvalget mitt er rett og slett at det var eneste garnet som ikke var utsolgt i lyseblått. 

Jeg brukte oppskriften fra Dottie Dee

Tok opp igjen et par ganger, til jeg fant det maskeantall og størrelse på heklenål som passet for meg. Jeg endte opp med nr. 5. Da ble den akkurat passe til meg, tror jeg har sånn nogenlunde standardstørrelse på hodet mitt :)

Denne er bortbestilt og jeg håper den passer. Har nå begynt på en med heklenål 5,5. Den blir litt større, og jeg er spent på å se om den også passer meg. Ikke at det spiller noen rolle egentlig, for den er også bortbestilt.

Kan nok være at jeg lager en til meg selv også....men jeg tror faktisk at jeg vil ha helt annen farge. Men fasongen på lua likte jeg.

Og forresten, før jeg ble smittet fikk jeg unna noen par til med pulsvarmere.

Begge heklet i Drops alpaca

På tide å bruke opp restene....

Kurven med rester av alpakka begynner å bli full. Så mens jeg venter på garn til neste bestilling passer det jo greit å få brukt opp litt av dette. Det er stort sett NESTEN et nøste i hver farge, så pulsvarmere er nå på programmet.

1 par ut:

Dropsmønster 104-14 i Drops alpakka

Vanskelig å få helt rett farge på bildet, så da la jeg inn et bilde fra fargekartet i hjørnet for å vise den rette fargen.

Bakerens barn og brød og sånt.....

Blir vel fort det samme med strikkerens barn kanskje....

Ihvertfall her hos meg. Stadig oppdrag for andre, og ikke tid til å strikke hverken til meg selv eller mine barn. Så en gang i blant må jeg bare ta tak og rett og slett GJØRE det.

Junior er veldig glad i ullsokker, og mor leverer

Disse er strikket i Per Gynt, kanskje ikke det beste til sokker når jeg gjelder slitestyrke. Men jeg hadde 3 nøster av dette etter en genser, så da var det greit å bruke det til noe.

Og 16-åringer som ligger i senga og trykker på diverse duppeditter sliter jo ikke så veldig på sokkene :)

Min lengste Marius

Dette må være den lengste Mariusen jeg noen gang har strikket, og kommer til å strikke. Det holder med en sånn, designeren skal få lov å være den eneste som har denne, ihvertfall strikket av meg.

Hva jeg gjør hvis den ikke passer tør jeg ikke tenke på en gang......