Da var Londonturen vår unnagjort, og den gikk over all forventning. Hadde gruet meg litt til selve reisen, men det gikk jo strålende. Første gang med Ryan Air, interessant opplevelse. Skjønte fort at her var det viktig å stå i kø, og allerhelst først:-) Men egentlig helt ok å reise med dem, selv om jeg tror det er de sureste flyvertinner jeg noen gang har opplevd. Jammen med godt at ikke jeg skulle ha noe særlig med dem å gjøre.
Vel fremme i London ble vi hentet på Stansted av hotellet. Hyggelig sjåfør, som viste oss forskjellige ting på veien, og som sjekket opp hvilken dag og hvilke kinoer som skulle vise Harry Potter.
Vi måtte flire godt da vi kom på rommet, det var jammen med ikke stort. Senga tok halve rommet, og resten var okkupert av et bad og et skap. Men vi skulle jo bare sove der, og senga var faktisk god, så da var igrunnen det meste greit.
Vi var rimelig trøtte, så det ble bare litt kjapp mat rett bortenfor hotellet før vi tørnet inn for natta.
Dagen etter var vi klare for den store oppdagelsesreisen. Vi måtte finne kontoret hvor vi skulle hente ut billettene vi hadde bestilt på nettet. Lettere sagt enn gjort, men kort fortalt så ble vi godt kjent med hvordan undergrunnen virker. Både denne dagen og de neste dagene kjøpte vi oss dagskort, en genial måte å komme seg rundt på når man er turist. Mathias ledet ann, og var undrgrunnssjef. Tok litt tid for meg å skjønne hvorfor Mathias brukte navnet på de forskjellige linjene istedet for fargen som jeg gjorde….glemte jo helt at han er fargeblind. Det ble mange grå linjer….. Men han hadde virkelig sansen for dette….og for te fra Starbucks:-)
Da vi endelig fant kontoret fikk vi orden på billettene, og så hoppet vi ombord på bussen som tok oss en rundtur i London. Anbefales virkelig å begynne oppholdet med en sånn tur, vi fikk god oversikt over hva vi ville se mer på, og hvor det befant seg i forhold til hverandre. Pluss på en morsom guide, så blir det en flott opplevelse. Det eneste er at det ikke er så lett å få tatt bilder i fart, så det ble ikke så mye fotografering.
Vi hoppet av bussen ved London Eye, denne måtte vi jo få med oss. Mathias var veldig imponert, men jeg syntes ikke det var allverden. Men greit å ha gjort det. Bra utsyn over London var det ihvertfall
Etter turen vandret vi litt rundt, slappet av et par timer på hotellet, og så var det klart for middag. Vi tok likegodt turen til China Town, hvor Mathias fikk den sterkeste kylling i karry han noen gang har smakt. Da var det godt med en kopp kinesisk te etterpå.
Vi hadde fremdeles litt energi igjen, så vi bestemte oss for en sykkeltur i Kensington Palace Gardens og Hyde Park. Vi leide sykler og tråkket i vei. Mye å se på, og bildene under her er både fra sykkelturen den dagen, og fra en gåtur noen dager senere
Nå skal det sies at jeg som vanlig når jeg er på tur, hadde stor tiltro til min retningssans og evne til å finne frem. Det gikk dessverre som det pleier å gå, når det i tillegg var sånn at alle portene til parkene ble stengt etterhvert. Jeg måtte da innrømme at jeg ikke helt visste hvor vi var, med unntak av at vi var et godt stykke unna der vi burde ha vært for å få levert syklene.
Min sønn ble litt gretten på meg, men hang på da jeg syklet i vei. Jeg bare krysset fingre for at det var riktig retning….Det var det, men vi var ganske langt unna, så da vi skulle parkere syklene etter en farefull ferd i trafikken i London (og disse syklene er IKKE gode å sykle med på asfalt) så var det selvfølgelig fullt på leveringsstedet. Så da måtte vi bare sykle enda litt lenger for å finne et annet sted. Der var det plass, og vi fikk parkert og levert sykler. Trøtte og fornøyde med en innholdsrik dag gikk vi til hotellet, med slitne og verkende føtter.
Dagen etter var det Madame Tussauds som sto på programmet. Det er ikke annet å si enn at det er utrolig flott der. Bra organisert, så selv om det var masse folk, fikk man tatt bilder der man ville, hvis man hadde litt tålmodighet.
Etter dette var vi klar for litt shopping, ihvertfall litt vandring i shoppingstrøket. Tok undergrunnen til Marble Arch og vandret nedover Oxford Street. Nå er hverken Mathias eller jeg sånn som må inn i hver eneste butikk, men vi måtte selvfølgelig inn å kikke på Selfridges. Ellers var vi egentlig på utkikk etter John Lewis (hvor ryktene sa at de hadde garn) og en fotballshop som Anita hadde fortalt om.
Vi fant John Lewis, Mathias forsvant i dataavdelingen mens mor skulle shoppe garn. Det var mye fint der, Debbie Bliss, Rowan og Noro for å nevne noen. Men ikke noe jeg følte behov for å kjøpe. Så da gikk jeg ut derfra uten garn…..
Vi fikk også kjøpt billetter til åpningsdagen på Harry Potter, av en eller annen grunn 2 dager etter Norge.
Nå var vi igrunnen ganske slitne, så vi bestemte oss for å ta resten av Oxford street en annen dag.
Middagen denne dagen bør vel forbigås i stillhet. Vi gikk på en indisk restaurant som vi hadde fått en lapp om…..et meget lugubert sted syntes mor. Og menyen besto definitivt ikke av det som sto på lappen. Men som de høflige mennesker vi er, så ble vi sittende, spiste det på buffeten som så greit ut, betalte og gikk. Mens vi krysset fingre for å ikke bli syke. Litt farlig skal man jo leve….og det gikk bra:-)
Fredag var igrunnen deilig og avslappende. Vi sov lenge, tok banen til Covent Garden hvor vi spiste brunsj på en libanesisk restaurant, og bare gledet oss til Harry Potter. Det var en spesiell opplevelse å se den her i London. Masse mennesker som var utkledd og en stor sal med stort lerret. Hele salen var med under hele filmen, litt av en stemning. Gråt og latter om hverandre, og applaus innimellom. Gøy å ha opplevd det.
Etter kino ble det shopping igjen, vi måtte jo finne fotballshoppen. Etter mye vandring fant vi den, og HURRA, de hadde akkurat den trøya Mathias helst villle ha. Og mor bladde villig opp, vi hadde tross alt spart masse penger på ikke å kjøpe garn:-)
Denne kvelden ble det italiensk middag. Man må jo prøve litt forskjellig når man er på tur. Og en liten gåtur i Kensington igjen, med en meget skeptisk Mathias som var sikker på at jeg kom til å gå oss bort igjen. Men nå hadde jeg lært, og holdt riktig retning hele veien:-)
Været hadde vært fint alle dagene, litt sol og litt skyer, egentlig helt perfekt for turistaktiviteter.
Men lørdagen var det truende skyer på himmelen. Og da vi hadde fått plassert oss i køen til London Dungeon, så styrtet regnet ned. Godt vi hadde jakker med hette på….ihvertfall jeg, siden Mathias hadde lagt sin hette igjen hjemme. Men vi overlevde det også. Etter en liten stund i kø ble vi sluppet inn i mørket. Det var bare lov å ta bilder helt i inngangen, så det blir ingen bilder av alle grusomhetene der inne:-) Men jeg hogget hodet av Mathias, vi ble utsatt for rettaker og branner, og tilslutt var det giljotinen som sto for tur. Ikke helt min greie, liker ikke fritt-fall-ting. Mathias flirte, og mor lukket øynene og lot det stå til. Det ble knipset bilder av oss da vi landet, men det bildet ville jeg ikke ha….man så helt klart at dette likte jeg ikke….
Resten av dagen surret vi igrunnen bare rundt. Spiste lunsj på Picadilly Cirkus, koste oss i Hamleys med å se på alt det rare som finnes av leketøy og drakk litt te på Stabucks. Siste kvelden spiste vi gresk mat på en veldig hyggelig restaurant. Så vi fikk igrunnen spist oss gjennom en variert meny. Noe som vel egentlig er naturlig i en by som London. Et samlingssted for så mange forskjellige typer mennesker, både når det gjelder kultur, nasjonalitet, stil og alt annet. Utrolig facinerende å sitte å kikke på menneskene som vandrer forbi. Det blir aldri kjedelig.
Søndag morgen var vi klar til å reise hjem, mettet med inntrykk, men helt klare på at vi skal tilbake til London. Det er fremdeles masse vi ikke har sett og gjort, så det blir garantert flere turer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar