Da var det slutt....

.......for denne gang.

Snakker selvfølgelig om OL. Som rimelig stor sportsidiot har de vært noen hektiske uker. 

Det er jo så mye som må ses, og hverdagen står jo ikke stille fordi om det er OL.

Har fått med meg det meste, om enn ikke i detaljer. Har jo en jobb som må gjøres uavhengig av hva som skjer i sportens verden. Heldigvis jobber jeg i en kommune som lot oss se på OL og stoler på at vi allikevel jobber. Så da har det surret og gått på pcen i bakgrunnen, og jeg har kunnet få med meg standplasser og spurtdueller live.

Nå er jeg helt utmattet. Som vanlig så spruter tårene og klumpen i halsen er kjempestor når de norske gjør det bra. Først griner jeg litt når de går i mål, så griner jeg litt når de får blomster, og så griner jeg litt når de får medaljer. Og nå fremover kommer jeg til å grine hver gang vi skal gjennoppleve det som har skjedd. Egentlig litt godt at vi hadde en smørekrise midt inni der. Fikk liksom tatt meg inn litt igjen da, når det var noen andre som vant. 

For jeg griner ikke når vi taper, bare når det går bra.

Jeg var fast bestemt på å ikke hekle OL-lue. Har en sånn greie med det å lage akkurat det samme som andre lager. Men så var det jo noen som spurte da......og så var det flere som spurte. 

Så her er min OL-kavalkade:

Den som satte det i gang. Den gikk til en dame på Hånes. 

Og så ville Marianne ha en.....

Og da ville Monica også ha en

Ellinor ville også ha....

Disse ble heklet i Rubin

Sapna måtte jo også få....

Og det måtte Linda også.

De to siste er heklet i Falk

Satser på at det nå er slutt. Har fått forespørsel om 3 til, men er tom for garn og har andre bestillinger liggende, så jeg tror jeg står over det.

Da er det bare å legge se i trening til neste store sportsbegivenhet, det krever sin kvinne å ha kondis til dette.