Dame midtveis i livet. Med tanker og funderinger som jeg avogtil har behov for å skrive ned. Jeg går mye på tur, og tar endel bilder når jeg er ute. Driver også med håndarbeid, både til eget bruk og for salg, så det kommer nok endel av det også her. Ellers så blir det vel noen små glimt fra livet mitt.....ihvertfall de tingene jeg har lyst til å dele med hele verden



søndag 26. august 2012

Vinterstrikk i sommersol

Sommeren kom seint men godt.....og jeg har tilbragt denne sommerhelga inne i en håndballhall. Sesongen er i gang, og mor er heiagjeng:-)

Blir endel pauser mellom kanpene og da er strikketøyet med.....men ikke strikking under kampene, det er for spennende til det.

Resultat for helga:

Kvartfinale for gutta, som dessverre endte med tap (men en god kamp)

2 calorimetri til Marianne som betaling for kantarell hun plukker til meg (flaks for meg at hun ikke liker kantarell)
4 par sokker til Siv-Elins "vinterpakker".

En god helg totalt sett:-)




Instagram

Jada, vet jeg er treig.....men har en sånn innebygd skepsis til alt jeg ikke helt forstår. Men når Mathias var her i helga så måtte han til pers og vise ho mor hva dette var for noe.....Han flirer litt, men er nå snill da som viser meg.Vet ikke hvor mye jeg kommer til å bruke dette, tar jo som regel bilder med kamera jeg, ikke med telefonen. Men kjekt å ha.....

Forklaringen jeg fikk av Mathias på hva det var: Det er som Twitter, bare med bilder. Halloooooo.....jeg har jo ikke Twitter. Får være grenser for hvor mye jeg skal følge med på, og oppdatere, og legge ut, og trykke liker, og kommentere..........Det holder nå. Skal jo ha tid til andre ting også, som jobb f.eks:-)

Men må jo finne ut av det her da, så her kommer mitt første forsøk helt på egen hånd. Og vil du følge meg så heter jeg heiha67 der inne.....


Nå skal jeg spise den her......Gleder meg, det lukter nydelig her:-)

søndag 19. august 2012

Lyng


Gjennom lyng

av skumring


den strutter stolt over skrenter
lener seg mykt mot et vann
blomstrer i høstklare skoger
gløder i kveldssolens brann

skogens smykke før natten
mykt i skogbunnens fang
blod ifra sommerens hjerte
drypper i moldstemt klang

lyngen er malt under himmelen
der luften er høy og klar
den kneiser i gulltonevrimmelen
før høsten falmer og drar

den strutter stolt over skrenter
lener seg mykt mot mitt sinn
som varme trøstende fingrer
stryker et hutrende kinn



lørdag 18. august 2012

Når systemet ikke funker....

Var en tur på apoteket i dag for å hente noen medisiner. Og atter en gang var det svikt i rutiner.....Kristiansand er en av kommunene som har systemet med elektroniske resepter. Bra system, man slipper å passe på disse lappene selv. Ihvertfall hvis det fungerer....og det har jeg inntrykk av at det sjeldent gjør. Så jeg ble ikke veldig overrasket da det viste seg at min resept ikke var kommet fra legen. Siden jeg har opplevd dette et par ganger tidligere, har jeg begynt å bestille ny resept en stund før jeg trenger medisinen, slik at det ikke gjør noe om det blir litt krøll. 

Så heldig var ikke en av de andre kundene på apoteket. Jeg sto og betalte litt andre ting da det ble endel uro i lokalet. En ung mann ble ganske høyrøstet av fortvilelse da det viste seg at det samme hadde skjedd med ham. Ikke bare ble han høyrøstet, han begynte også å gråte........Jeg kunne ikke unngå å høre hva han sa: Nå har jeg vært nykter i 6 mnd, og hvis jeg ikke får (navnet på medisinen), så går jeg på en smell på heroin.....kan dere ikke ringe legen.
Damen bak disken så fortvilet ut selv, men måtte forklare at legen hadde fri, og de kunne ikke ringe ham da.......

Det er klart de har regler å forholde seg til, og at leger også har krav på fri.......men hva gjør man i et sånt tilfelle??? Jeg så det var vondt for henne å avvise ham. Mange mennesker hørte dette, og det var sikkert flere som tenkte som meg. For min første tanke var at dette har jeg ikke noe med. 
Men tilfeldigheten gjorde at vi gikk ut av døra omtrent samtidig, og han sank sammen i tårer utenfor. Jeg begynte å gå bortover......men det føltes ikke riktig.

Jeg snudde og gikk tilbake og spurte hvem som var legen hans. Jeg hadde en mistanke om hvem det var, og det stemte. Tilfeldigvis hadde jeg nr til denne legen på telefonen min, siden jeg har litt med ham å gjøre i jobb-sammenheng. Selv om jeg vet at dette er et menneske som trenger de pausene som litt fritid kan gi, så vet jeg også at det er et medmenneske. Så jeg tok sjansen på å sende ham en melding. Tanken var at hvis han ikke syntes dette var så prekært som jeg hadde fått inntrykk av, så ville han overse meldingen frem til mandag. Men han ringte meg opp med en gang, og bekreftet at det var han som hadde glemt å sende resepten videre......og at han skulle ringe apoteket med en gang. 

Den unge mannen spurte om jeg kunne vente til han hadde fått medisinen, være med ham inn igjen på apoteket. Og det gjorde jeg selvfølgelig:-) Denne gangen løste det seg, og det var en lettet mann som kunne gå ut døra denne gangen. Vi tok følge oppover gata, og da skiltes fikk jeg en STOR klem:-)

Jeg håper det går greit med ham, og jeg håper at jeg også ved en annen anledning klarer å skyve tilbake den tanken om at man ikke skal blande seg........

Og jeg håper at systemet etterhvert får kontrollrutiner som gjør at det ikke skjer sånne ting som det her.....denne gangen var det medisin til en rusavhengig. For mange kanskje ikke så viktig. Men tror nok flere hadde gjort noe dersom det hadde vært livsviktig medisin til en hjertesyk f.eks......
Jeg synes begge deler er like viktig, og like livsviktig. Og jeg håper det ikke skjer dødsfall pga system som ikke funker.......

Lykke til min mye venn, håper du klarer dette. Du skal få en klem neste gang jeg ser deg i byen:-)


mandag 13. august 2012

OL er over for denne gang....

Og det betyr også slutten for mitt OL-prosjekt.

Som alle gode idrettsutøvere, så hadde jeg satt meg et høyt mål: Disse to kurvene skulle tømmes for restegarn i løpet av OL.


En med ullgarn og en med diverse alpakkagarn.

I OL er vi alle amatører, og for min del så vil det da si at jeg ikke er sponset av noen, og dermed så må jeg gå på jobb. Og der har jeg IKKE tid til å strikke. Så aktiviteten foregikk på kveldstid og i helger.....med unntak av når det var sol da......man må jo lade batteriene også:-)

Og som med de norske utøverene, så ble resultatet ikke helt som jeg hadde håpet på.....

Slik så det ut ved opptellingen på slutten:


Ferdige produkter.....


.....og kurvens innhold. 

Kurven med alpakka fikk jeg aldri begynt på, så det gikk ikke helt til gull denne gangen. 

Men det viktigste er jo ikke å vinne, men å delta......???

Liker best å vinne jeg da.....

Det blir nye muligheter og nye mesterskap, om et par uker er det Paralympics, og der har vi vel også noen gode utøvere.
Da får jeg igjen benke meg foran tv-apparatet med pinnene klare. Bestillinger for høsten strømmer allerede på, så det er ikke noe som tilsier at formen skal bli dårligere utover høst og vinter.

Ha en flott uke alle sammen, jeg er klar for jobb!!



lørdag 11. august 2012

Tur i trollskogen

Forrige søndag fikk jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge. Utforsking av hvor det som så ut som en kjerrevei egentlig gikk.
Var forberedt på at den bare sluttet på toppen av heia, men det gjorde den ikke. Fikk en flott tur i en trolsk skog. Det blir garantert ikke siste gang jeg tar den turen. Endelig har jeg funnet en turløype hvor jeg ikke behøver å kjøre bil først før jeg kan ut å gå. Nå er det bare å gå ut døra, ned bakken og ta til høyre:-)







Mens vi venter på gull.....

Spenningen stiger etterhvert som det nærmer seg spydkast og håndball i OL. Kan jo bli en kveld med mye og juble for......og kjenner jeg meg selv rett, også litt klump i halsen og litt tårer. Både med seier og med tap....

I dag har vært en gylden dag, med sol fra klar himmel fra tidlig morgen. Det gjorde godt, og enda bedre er det at det er meldt det samme i morra. Gjør ikke noe å jobbe lange dager i uka da, når helga blir sånn:-)

Men det er jo tross alt flere hverdager enn fridager, og da er det godt det finnes gyldne øyeblikk og små gleder spredd litt utover. 
Her er bilder fra noen av mine små gleder i det siste...


En gylden froskeprins til hagen fra en kollega, ny "sovepose" til mobilen heklet av Liv, litt god mat, en fotballkamp og bøker.....masse bøker. Kanskje ikke de store tingene, men lysglimt i hverdagen.





Ha en gylden lørdag alle sammen:-)

lørdag 4. august 2012

Jeg er sær......og jeg liker det

Jeg tror jeg var sær allerede som liten. Jeg var ikke så flink til å leke, likte godt å leke aleine. Det var så mange ting de andre gjorde som jeg syntes var litt nifst......Ungene som var yngre enn meg i gata syntes jeg var snill (ihvertfall sier Ellen det nå), og de som var like gamle og litt eldre enn meg syntes jeg var pingle og sladrehank....og det var jeg nok.

Jeg var endel aleine, men kan ikke huske at jeg syntes det gjorde noe. Og jeg hadde nok litt sære interesser. Jeg leste oppslagsbøker og hvem,hva, hvor......Noe av det beste jeg visste var å være hos morfar. Morfar var ikke en mann som pratet så masse, han var en stille fyr. Man blir kanskje sånn når man bor sammen med noen som prater masse, hele tida. Men det var gode tider når morfar og jeg satt i hver vår stol, med hver vår bok og en boks med mokkabønner på et bord mellom oss. Gode minner.

Alle vennene mine spilte håndball og gikk på skøyter. Jeg gjorde ikke det. Jeg gjorde nemlig ikke ting som jeg ikke kunne fra før.......for tenk om noen kom til å le av meg. Jeg hadde veldig lyst til å begynne på ballett, men turte aldri......
Og så likte jeg countrymusikk. Det var ikke noe særlig kult når jeg ble litt eldre, så jeg sa det ikke til så mange. Jeg stelte hester i mange år, men var egentlig litt redd for hester. Tok et kurs på rideskolen, og hadde vondt i magen i to dager før hver time....

I ungdomstida tror jeg ikke jeg var så sær. Men jeg var veldig opptatt av at alle skulle like meg. Men jeg var heldig og hadde gode venner, så ungdomstiden er igrunnen også positiv å tenke på. 

Det å være sær er jo ikke så veldig positivt akkurat, sånn egentlig mener jeg......Ihvertfall så er det mange som mener det. Første gang noen sa rett til meg at jeg var sær i 2001. På ei strand i Egersund satt vi en hel gjeng og snakket om det å reise på tur. Jeg var nyskilt, og sa at jeg egentlig godt kunne tenke meg å reise på ferie helt aleine. For da kunne jeg gjøre akkurat det jeg ville.......Herregud, så sær du er, fikk jeg da høre.

Ja jeg er kanskje det. Men hvis man hele livet har vært veldig opptatt av å bli likt, og av at alle rundt en skal være blide, så er det kanskje ikke så sært å av og til ville gjøre noe helt aleine. Da er det jo ingen som blir sure hvis jeg vil gjøre noe jeg har lyst til.
Det er ikke det at det har vært så fælt å være meg altså. Jeg har gjort masse ting som andre har hatt lyst til å gjøre, og som jeg har syntes har vært kjempegøy. Men jeg har også endel ganger vært sint på meg selv for at jeg ikke har stått opp for hva jeg har hatt lyst til, og heller gitt meg for at ikke andre skulle bli sure. 

Det har jeg sluttet med nå....ihvertfall nesten. Selvfølgelig gjør jeg ting for andre, og sammen med andre selv om det ikke alltid er det jeg har mest lyst til. Men nå gjør jeg det fordi det betyr noe for dem, og ikke fordi jeg ikke tør å si at jeg ikke har lyst eller ikke vil. 

Og det er vel egentlig der særheten min ligger nå. Her hjemme tuster jeg rundt med mine greier. Jeg leser, strikker, går tur, trener, lager mat og koser meg. Veldig ofte aleine. Ikke fordi jeg er ensom, jeg har mange venner. Og jeg er et sosialt vesen, ihvertfall hvis jeg får lov å ta meg mine pustehull med asosial adferd:-) Jeg liker faktisk å gå tur aleine. Men jeg liker også å gå på tur med andre. Jeg liker å ha det stille og rolig rundt meg etter jobb......de gangene jeg ikke har behov for å ha masse lyd rundt meg. Jeg liker å ta meg et glass vin aleine.....de gangene jeg ikke heller vil ta det sammen med gode venner. 

Og det er vel egentlig derfor jeg er veldig fornøyd med å være sær. For det gir meg en valgmulighet. Jeg kan være både utadvendt og innadvendt, jeg kan være helt alene eller sammen med mange. Jeg er så heldig at jeg har gode venner som jeg kan være sammen med når jeg ønsker. Og da blir man jo ikke ensom. Jeg føler meg aldri ensom, og jeg vet at jeg er heldig. Jeg kunne vært alene fordi jeg ikke hadde noe valg. Istedet for er jeg i den heldige situasjon at jeg kan velge om jeg vil være alene eller ikke......

Den største valgmuligheten har jeg vel i og med at jeg bor aleine. Det er ingen som blander seg i mine saker, og det liker jeg:-) Jeg kan spise når jeg vil, sove når jeg vil, synge når jeg vil, rydde når jeg vil.......ja gjøre akkurat det jeg VIL!!!!

Så aldri mer skal jeg bo i samme hus med noen andre. Med unntak av ungene mine da, men de er så vant med mine særheter at de ikke bryr seg noe med det. Og dessuten er de jo litt sære selv på sine egne måter, uten at jeg aner hvem de har det etter.....

Så for meg handler det å være sær om noe positivt. Det betyr at jeg kan velge, og jeg er heldig og har valgmuligheter. Det betyr at når jeg gjør noe, så gjør jeg det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må. Så da vet mine venner alltid at jeg er sammen med dem fordi jeg har lyst til akkurat det....

Så da fortsetter jeg mitt sære liv......og fortsetter å være lykkelig med det. Og ønsker alle andre muligheten til å dyrke sine sære sider. Så lenge man ikke sårer eller skader noen med å være sær, er det for meg et positivt ladet ord.