....Det er liksom det livet dreier seg om akkurat nå. Det er det som snakkes om, skrives om, synges om, spøkes om og tenkes på.
Barnehagen er stengt, kjøkkenet mitt er gjort om til hjemmekontor, og det føles litt som å leve i vakum. På tre uker har vi begynt å gjøre ting på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere. Det begynner å bli helt naturlig å ikke klemme på folk, å stå langt unna når man prater sammen. Når vi går på tur sammen, så går vi på lang, lang rekke, og bruker "utestemme" når vi prater til hverandre. Møter foregår via google meet, ingen stikker hodet inn gjennom kontordøren og lurer på om jeg har et par minutter.
I slutten av februar fikk jeg en midlertidig "samboer". En venninne skulle bo her en liten stund, mellom salg og kjøp av leilighet. Et par uker tenkte vi, det går nok greit selv om vi er to godt voksne, sære kjerringer som er vant til å bo for oss selv, og gjøre akkurat som vi vil begge to. Jeg skulle jo på jobb, hun skulle på jobb. Ja vi regnet igrunnen ikke med at vi kom til å se så mye til hverandre.
Vi hadde jo tross alt delt leilighet en gang før uten problemer.....en uke på ferie i Italia, da vi var 16 år...
Nå er vi i starten av april, og vi er liksom koronafast. Jeg har hjemmekontor, hun er permittert, boligmarkedet har stoppet opp, og her sitter vi.....
I hver vår sofa, med hvert vårt strikketøy. Det hender vi går på butikken, det er stort sett det vårt sosiale liv består av. Ingen av oss har vært syke, ihvertfall ikke som vi vet om. Så vi er jo blant de heldige. Selv om jeg tenker iblant at det kunne jo vært greit å bare blitt smittet, og så vært ferdig med det. Istedet for å gå å lure hver gang man kremter litt, eller nyser litt....
Selv om det er helt greit å ha en "sambo" så kjenner jeg litt på at jeg savner å ha huset for meg selv. Jeg har jo mine måter å gjøre ting på, mine måter å koble av fra jobb på, min måte å spise på, min døgnrytme....og masse sånne ting som man da ikke helt kan gjøre som man pleier når det er andre mennesker i huset.
Men, men......sånn er det nå engang nå, så det får man bare leve med.
Det blir ikke så mye lydbok i disse dager. Jeg pleier å høre på lydbok til og fra jobb, og når jeg sitter og strikker om kvelden. Nå er det ikke så særlig lang kjørevei til mitt kjøkkenkontor, så den muligheten er borte. Og når jeg ikke har stua for meg selv om kvelden, blir det heller ikke så mye lytting og lesing da. Så denne måneden har jeg kun hørt 1 bok, og det var vel før vi stengte barnehagen i midten av måneden.
Man skulle vel tro at det ble mye mer tid til strikking nå som barnehagen er stengt. Men snarere tvert i mot, jeg jobber nok lengre dager nå enn jeg gjør vanligvis.
Men selvfølgelig får jeg strikket endel allikevel. Og det går i babytøy, det er liksom det som står i hodet mitt for tiden.
Til tirsdag skal min datter på ultralyd, og da håper jeg at man kan se kjønn, så jeg kan begynne å strikke helt konkret til mitt barnebarn, og ikke bare i kjønnsnøytrale farger :)
Her er det som er strikket i mars:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar